Ammepress: SV-statsråd og småbarnspappa Audun Lysbakken mener helsemyndighetenes ammeråd kan oppleves som uheldig ammepress.
Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
Ammepress: SV-statsråd og småbarnspappa Audun Lysbakken mener helsemyndighetenes ammeråd kan oppleves som uheldig ammepress. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Ypper til puppestrid

Mor må kunne prioritere jobb foran barns behov for pupp, mener barneministeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SV-statsråd og småbarnsfar Audun Lysbakken (SV) vil ha en ammedebatt som handler mer om likestilling og foreldres valgfrihet. I sin nye bok advarer han mot at helsemyndighetenes ammeråd kan oppleves som et uheldig ammepress.

- Selv om vi skal ha tydelige råd om at amming er bra, må det også være tydelig at i et land der hygienen er god og vannet er rent, kan rådene veies opp mot andre viktige hensyn. Som likestilling, fars mulighet til å komme tidlig hjem, mors mulighet til å komme raskt tilbake i jobb, og stressnivået i familien, sier han.

Barn bør få brystmelk til de er minst ett år, og fullammes de første seks månedene. Det er rådet fra norske helsemyndigheter, som bygger blant annet på forskning om morsmelkas gunstige effekter på spedbarnets helse.

- Det er sunt å amme. Men det kan også være svært gode argumenter for at familien velger annerledes. I Norge er ikke alternativet til amming så ille at det ikke bør være mulig, sier Lysbakken.

Skrev bok i perm
Tirsdag gir han ut boka «Frihet, likhet, farskap», basert på dagboka han skrev da han var hjemme med datteren sin. Han mener amming brukes som et tvilsomt argument mot å utvide fars tid med barnet.

- Vi som er opptatt av mer pappapermisjon, blir ofte møtt med at det er viktig at mor er hjemme hele veien for å fullamme til seks måneder. Realiteten er at de fleste allerede tilpasser ammerådene til egne liv. Det er legitimt, og vi må kunne innrette politikken etter det. .

- Oppleves det ikke greit i dag?

- Mange småbarnsforeldre opplever at de må forklare seg hvis de tar fram tåteflaska, og kvier seg for å si til legen eller helsestasjonen at de har sluttet med amming helt eller delvis.

Selv gikk Lysbakken ut i permisjon da hans datter var fem måneder gammel.

- Da var hun flaskebarn. Men i boka har jeg ikke skrevet noe om hvorfor. Det må være et valg folk tar uten å måtte forklare seg.

- Alt er greit
Lysbakken mener det er blitt et unisont press i helsevesenet og samfunnet om å amme mye. Han vil at kvinner skal slippe å ha dårlig samvittighet for å velge annerledes.

- Hvor mener du grensen bør gå, er det greit ikke å amme i det hele tatt selv om man kan?

- Jeg mener at alt er greit. Voksne mennesker må bestemme dette selv, som en del av familienes valgfrihet. Så håndterer man rådet fra helsemyndighetene som det det er, et godt og begrunnet råd som gjør at de fleste som kan amme gjør det.

Lysbakken er forberedt på reaksjoner når han reiser debatt om ammingens betydning:

- Men jeg vet at mange unge kvinner er glad for at jeg sier dette.

Skuffende
Audun Lysbakken glemmer både barn og mors helse, mener ammeekspert Gro Nylander.

- Det er betenkelig at en barneminister går ut på en måte som gjør at folk nærmest oppfordres til ikke å følge rådene fra den samme regjeringens helsemyndigheter, at alt er greit, sier Nylander til Dagbladet.

Eksperter på amming reagerer på Lysbakkens utspill. Nylander mener statsråden hopper bukk over entydig helseforskning.

- Amming reduserer for eksempel risikoen for infeksjoner hos barn. Alle som har hatt barn med oppkast, diaré, ørebetennelse eller konstant forkjølelse, vet hva det innebærer, sier hun.

Både hjernen og motorikken utvikles litt raskere hos barn som ammes, ifølge Nylander, som er overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo Universitetssykehus.

— For kvinner er det å amme antakelig det eneste du selv kan gjøre for å unngå å få brystkreft. For hvert år man ammer reduserer man risikoen med 4,5 prosent.

Nylander mener det er feil og unødvendig å sette likestilling og amming opp mot hverandre. Hun vil ikke være med på at fagfolk som henne legger press på mødre.

— Familien har rett til å ta informerte valg i vårt samfunn. Det høres ut som Lysbakken legger opp til at de i stedet skal ta lettvint på et så viktig valg. Det er beklagelig.

Også leder av Ammehjelpen, Vibeke Høgseth, reagerer på Lysbakkens uttalelser.

— De kan føre til en svekkelse av tilliten til amming, og at den flotte trenden vi har hatt de seinere åra, snur. Jeg er bekymret for at ammingens betydning blir redusert, sier hun til Dagbladet.

Høgseth sier Lysbakken burde sette seg inn i anbefalingene fra norske myndigheter og Verdens helseorganisasjon. Helsedirektoratet opplyser til Dagbladet at rådene blant annet er basert på at amming beskytter både mor og barn mot sykdommer.

—Ikke alle kan amme, og morsmelkerstatning er et godt alternativ for dem. Om man ammer eller ikke er et personlig valg som hver mor må ta, og alle skal møtes med respekt for det valget de tar, sier avdelingsleder Henriette Øien.