POLITISK JORDSKJELV:  Marine Le Pen og Nasjonal Front (FN) sto for et aldri så lite fransk jordskjelv under valget til EU-parlamentet, og ble landets største parti med over 25 prosent av stemmene. Foto: Francois Mori / AP / NTB Scanpix
POLITISK JORDSKJELV: Marine Le Pen og Nasjonal Front (FN) sto for et aldri så lite fransk jordskjelv under valget til EU-parlamentet, og ble landets største parti med over 25 prosent av stemmene. Foto: Francois Mori / AP / NTB ScanpixVis mer

Ytre høyre skremmer EU, men er langt fra makt

Ytre høyre, og til dels ytre venstre, har satt en støkk i EU-eliten under valget til Europa-parlamentet. Men utfallet er langt fra entydig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Når det nyvalgte Europa-parlamentet setter seg ned er det faktisk «to tredels flertall av folk som vil fortsette å bygge ut EU», som lederen for de liberale, Guy Verhofstadt fra Belgia, uttrykte det under valgnatta.

Men tvers over Europa gjorde partier på ytre høyre, mange av dem åpent fiendtlige til alt som har med EU å gjøre, et sterkt valg. I et EU i sosial krise, i kjølvannet av euro-krisa og beinharde innstramminger, har mange velgere vendt seg mot EU. Alt i alt fikk denne fløyen rundt 20 prosent av stemmene.

- Det er demokratiet som vender seg mot demokratiet i krisetider, som en tankefull diplomat uttrykte det under valgnatta.

Et helt annet spørsmål er om ytre høyre kan samle seg om en felles politikk. Til vanlig er disse partiene hverandres verste fiender, som overøser hverandre med skjellsord og spriker i alle retninger. Enkelte av dem har rasistiske fordommer mot hverandre.

De konservative
Det er de konservative som får den største gruppa, med 213 medlemmer blant de 751 folkevalgte. Det er en klar tilbakegang fra de 273 som de hadde.

Men deres tilbakegang har ikke hjulpet sosialdemokratene, som nå får 190 seter, mot tidligere 196. Først og fremst må dette tilskrives et forferdelig nederlag i Frankrike, hvor velgerne har vendt seg mot president François Hollande.

De liberale blir den tredje største gruppa med 64 medlemmer, mot tidligere 83. De Grønne gikk litt tilbake og fikk 53 seter. Venstresosialistene gikk fram og fikk valgt inn 42 parlamentarikere.

To, trolig tre, grupper til høyre for de konservative er det for tidlig å beregne størrelsen på.

Juncker
Dette gir Jean-Claude Juncker, tidligere statsminister i Luxemburg, og de konservative et lite forsprang i kampen om å bli president i EU-kommisjonen. Partiene var på forhånd enige om av den gruppa som fikk flest stemmer skulle gjøre det første forsøket på å vinne støtte for sin spisskandidat i EU-rådet av stats- og regjeringssjefer og i Europa-parlamentet.

Den som velges i EU-rådet må så godkjennes av et flertall i parlamentet, altså 376 stemmer. Da kan det være tid for hestehandel. Og den tyske sosialdemokraten Martin Schulz, som gjorde et godt valg i hjemlandet, har ikke gitt opp kampen.

Overraskelser
Men vi vet faktisk ennå ikke hvor store de parlamentariske gruppene blir til slutt. En del av de innvalgte er uavhengige. Noen er valgt fra partier som i utgangspunktet ikke har tilhørighet i noen gruppe.

Her er det åpent for kjøpslåing. For å danne gruppe må man ha minst 25 medlemmer fra minst sju medlemsland. Størrelsen på ei gruppe avgjør hvor mye penger man får i støtte, hva man får i kontorhjelp, hva man får av taletid og i dette spillet inngår hvem man vil støtte i valget av president i EU-kommisjonen. Noen av de innvalgte vil flere grupper kjempe om å lokke til seg, mens andre vil bli avvist om de ber om å slippe inn. Overraskelser kan ikke utelukkes.

Marine Le Pen fra Nasjonal Front i Frankrike vil ikke ha med seg Nigel Farage fra Uavhengighetspartiet (UKIP) i Storbritannia. De hater hverandre like mye som de begge hater EU.

Fransk «jordskjelv»
Framfor alt har et politisk jordskjelv rammet Frankrike. Marine Le Pen og Nasjonal Front (FN) ble landets største parti med over 25 prosent av stemmene. Partiet ligger an til 24 seter, foran de konservative i UMP med 19 og Sosialistpartiet med bare 13.

Mellompartiet MoDem får 7, De Grønne 6 og Venstrefronten 4 seter, ifølge foreløpige opptellinger.

I Frankrike vil mange ta dette som en nasjonal skam. Ytre høyre blir Frankrikes største representasjon i Europa-parlamentet. Landet vil også tape innflytelse i de to viktigste gruppene, de konservative og sosialdemokratene.

Storbritannia utenfor
Storbritannia har i lang tid vært «utenforlandet innenfor EU», og nå blir det enda mer. Bråkmakeren og EU-hateren Nigel Farage, som er bøtelagt i parlamentet for sin oppførsel, seiler inn med Uavhengighetspartiet (UKIP) som landets største parti med drøyt 27 prosent av stemmene.

Arbeiderpartiet fikk hver fjerde stemme, og de konservative kom på tredjeplass med 23 prosent. Liberaldemokratene, som er mest EU-vennlig i øyriket, fikk katastrofale 7 prosent og ble slått av De Grønne som fikk nesten 8 prosent.

Arbeiderpartiet er lunkne til EU, de konservative har brutt med de konservative ellers i EU fordi de anser dem for altfor EU-vennlige. Det kan se ut som britene har stemt for utmeldelse, altså et dundrende nederlag for EU.

Italiensk venstreseier
Men i Italia er utfallet stikk motsatt. Det ble en kjempeseier for statsminister Matteo Renzi, sosialdemokraten som er en glødende EU-tilhenger. Demokratisk Parti (PD) fikk nesten 41 prosent av stemmene.

Det er tjue prosent foran klovnen Beppe Grillo og Femstjernersbevegelsen, som hadde lovt å ta Italia ut av euro-samarbeidet og gjenvinne landets suverenitet. Heia Italia, partiet til Silvio Berlusconi, kom på tredjeplass med under 17 prosent av stemmene, mens Lega Nord, som er mot EU og innvandrere, fikk drøyt seks prosent.

Merkel i Tyskland
I Tyskland gjorde forbundskansler Angela Merkel og kristeligdemokratene et godt valg med over 35 prosent oppslutning, men det gikk dårlig for søsterpartiet i Bayern. Sosialdemokratene kom også sterkt tilbake med mer enn 27 prosent av stemmene, noe som tilskrives en overbevisende valgkamp fra Martin Schulz.

Venstresosialistene ble omtrent like store som Alternativ for Tyskland, som vil ta landet ut av euro-samarbeidet, med rundt sju prosent. De Grønne fikk over ti prosent, mens nynazistene fikk en prosent av stemmene og får ett sete i parlamentet.

Tsipras i Hellas
I Hellas er venstresosialistene i Syriza under Alexis Tsipras landets største parti. De er ikke mot EU, men mot innstrammingene og krisepolitikken i EU. Med nær 30 prosent av stemmene, ifølge foreløpige opptellinger, ligger de noen prosentpoeng foran de konservative, mens sosialdemokratene i PASOK endte helt katastrofalt under ti prosent.

Gyllent Daggry på ytre høyre fikk nær ti prosent av stemmene. Dette er et nærmest nynazistisk og rasistisk parti, som først og fremst er imot innvandrere.

Nederlandsk overraskelse
I Nederland gjorde ytre høyre med Frihetspartiet til Geert Wilders et forholdsvis dårlig valg med drøyt 12 prosent av stemmene. Partiet ble slått av både de konservative og de liberale, som lå rundt 15 prosent. Sosialdemokratene lå nær ti prosent.

Wilders vil danne gruppe sammen med Le Pen med en politikk som er mot innvandring og mot EU. Men Wilders har ikke den styrken som man på forhånd trodde.

Danmark til høyre
Innvandringsmotstanderne i Dansk Folkeparti ble landets største med 26,7 prosent av stemmene.

Det er langt foran sosialdemokratene til statsminister Helle Thorning-Schmidt som fikk 19 prosent.

Spania til venstre
I Spania har de to store partiene, Sosialistpartiet (PSOE) og det konservative Folkepartiet (PP) for første gang i et valg fått mindre enn halvparten av stemmene tilsammen. PP får 16, et tap på 8, og PSOE 14, et tap på ni, av de i alt 54 setene som Spania har. Dette er oppsiktsvekkende.

Og det er særlig venstresida som går fram. Det nye partiet Podemos (Vi Kan), oppstått av de indignertes bevegelse, som kjemper mot krisepolitikken, får fem seter. Venstresosialistene får seks seter.

Portugal til venstre
I Portugal stuper den regjerende koalisjonen av konservative og sosialdemokratene (som der er et høyreparti) ned over 12 prosentpoeng til drøyt 27 prosent. Det tolkes som en følge av krisepolitikken.

Sosialistpartiet, som er sosialdemokratisk, går fram fem prosentpoeng til 31,5 prosent.

Men 66 prosent av velgerne lot være å stemme, en ny portugisisk rekord!

Slovakia valgskulk
Ingen slår Slovakia i valgskulk. Deltakelsen var ufattelige 13 prosent! Dette rammet særlig de regjerende sosialdemokratene som fikk 24 prosent oppslutning og hadde regnet med 35 prosent. De tapet ett av sine fem seter.

De øvrige ni setene går til konservative og liberale. Ytre høyre er der ute av spill.

Østerrike ytre høyre
Frihetspartiet i Østerrike (FPÖ) gjør det langt bedre enn forrige gang og ender på 19,5 prosent og fire representanter. Partiet ønsker å danne gruppe sammen med Nasjonal Front i Frankrike og Frihetspartiet i Nederland.

Men det kommer bak sosialdemokratene (SPÖ) og de konservative (ÖVP), som sitter i samlingsregjering omtrent som i Tyskland. De to får henholdsvis 24 og 27 prosent oppslutning og trolig fem seter hver.

Polen konservativt
I Polen har den konservative Sivil Plattform fått hver tredje stemme og ligger like foran euro-skeptikerne i det katolsk-konservative Rett og Rettferd, som lå an til knapt 32 prosent av stemmene.

Venstresida lå an til bare ti prosent, og to små høyrepartier lå rundt 7 prosent.

Sverige til venstre
Statsminister Fredrik Reinfeldt og de konservative gikk på et skrekkelig nederlag i Sverige med bare 13,6 prosent av stemmene.

Sosialdemokratene vant med 24,4 prosent, foran Miljøpartiet De Grønne med 15,3 prosent. Det liberale Folkepartiet fikk 10 prosent, like foran Sverigedemokratene på ytre høyre.

Centerpartiet, Venstrepartiet, Kristeligdemokratene og Feministisk Initiativ får et sete hver. Piratpartiet tapte sitt eneste sete.

Finland til høyre
I Finland er det derimot de konservative som har vunnet med 22,6 prosent foran de liberale med 19,7 prosent.

Der ble sosialdemokratene, med 12,3 prosent, slått av Sannfinnene på ytre høyre, som fikk 12,9 prosent. Svensk Folkeparti  og en venstreallianse erobret et sete hver.

Høyrepreg i Ungarn
I Ungarn er det konservative partiet til statsminister Viktor Orban fullstendig dominerende og fikk 52 prosent av stemmene og 12 av landets 21 seter. Deretter følger det åpent rasistiske og ultra-nasjonalistiske Jobbik med 14,7 prosent oppslutning og tre seter.

Sosialdemokratene er i full krise og får bare 10,9 prosent av stemmene og to seter.

Irland uavhengig
I Irland, som har gjennomlevd dyp krise etter noen års dans rundt gullkalven, er det uavhengige kandidater som gjør det best med 27 prosent av stemmene.

Sinn Fein, på ytre venstre, får oppsiktsvekkende 17 prosent av stemmene. Men partiet blir slått av de konservative og liberaldemokratene som hver får 22 prosent. De Grønne får seks prosent.

Belgias separatister
I Belgia er det de flamske separatistene i Ny Flamsk Allianse (N-VA) som igjen vinner valget. Lederen, Bart De Wever, har, som kjent, uttalt at «Belgia vil fordampe». De vil ha Flandern ut av Belgia, men vet ikke helt hvordan, fordi de vil slett ikke ha Flandern ut av EU. Partiet fikk 18,45 prosent oppslutning og fire seter i Europa-parlamentet.

Deres utfordrer på ytre høyre, Vlaams Belang, fikk bare drøyt fire prosent og ett sete.

I det delte Belgia stiller ikke partiene i landsdelen Flandern til valg i landsdelen Vallonia, og omvendt, men alle stiller i landsdelen Brussel. Kristeligdemokratene, de liberale, de grønne og sosialdemokratene på begge sider av språkgrensa gjorde det ellers som ventet. Og det finnes ingen EU-fiendtlige blant dem.

Konservative Luxemburg
Det er de konservative som tar halvparten av de seks setene til Luxemburg. Sosialdemokratene, de grønne og de liberale må nøye seg med ett sete hver.

Romania overrasker
Ytre høyre og ultra-nasjonalistene er de store taperne i Romania. Og valgdeltakelsen på 30 prosent var fem prosentpoeng høyere enn ventet.

Sosialdemokratene vinner klart med 37,4 prosent av stemmene og 18 utsendinger til parlamentet. Det konservative nasjonalliberale partiet får knappe 15 prosent og liberaldemokratene drøye 12 prosent. Det er straffen for innstrammingspolitikken deres.

Indre høyre i Bulgaria
Det er det konservative, EU-vennlige partiet GERB som vinner valget i Bulgaria med 30,5 prosent. Sosialdemokratene i BSP, også EU-vennlig, følger etter med 19 prosent.

Bevegelsen for Rettigheter og Friheter (DPS) tar nær 15 prosent og Bulgaria Uten Sensur (BBT) tar drøyt ti prosent av stemmene.

Tsjekkia
Under 20 prosent av velgerne deltok i Tsjekkia. Men de EU-skeptiske Sivildemokratene fikk ikke mer enn drøyt sju prosent av stemmene.

Partiet ANO, på den politiske midtbanen, fikk flest stemmer, 16 prosent, fulgt av en koalisjon på indre høyre like bak. Statsminister Bohuslav Sobotka og sosialdemokratene kom deretter med 14 prosent. Alle de tre fikk fire seter hver.

Kommunistene fikk tre seter og det samme gjorde høyrepartiet KDU-CSL.

Kroatia
I det nyeste medlemslandet Kroatia er det de konservative som er sterkest med drøyt 41 prosent av stemmene. Det gir seks seter.

KOM INN: Nigel Farage, lederen av UK Independence Party, gjorde et godt valg i EU-parlamentet. Foto: Sang Tan / AP / NTB Scanpix
KOM INN: Nigel Farage, lederen av UK Independence Party, gjorde et godt valg i EU-parlamentet. Foto: Sang Tan / AP / NTB Scanpix Vis mer

Bak følger sosialdemokratene med 30 prosent og fire seter. Et grønt parti får drøyt ni prosent og ett sete.

Slovenia til høyre
De konservative i SDS har vunnet i Slovenia ved å få hver fjerde stemme, og de får tre av landets åtte seter. Et populistisk og et kristeligdemokratisk parti har vunnet to seter hver.

Sosialdemokratene, et pensjonistparti og et kristelig parti har fått et sete hver.

Estland liberalt
Den liberale gruppa ligger an til tre av seks seter i Estland. Sosialdemokratene, de grønne og de konservative får ett hver.

Latvia konservativt
I Latvia har de konservative fått 46 prosent av stemmene og tar da halvparten av landets åtte seter i parlamentet.

Den grønne gruppa får to utsendinger fra Latvia. En allianse av anti-føderalister har fått 14 prosent og ett sete. Sosialdemokratene høstet 14 prosent av stemmene og fikk også ett sete.

Litauen liberalt
I Litauen ligger den liberale gruppa an til tre seter av i alt 11. Sosialdemokratene og de konservative får to hver. To høyrepartier har fått henholdsvis to og ett sete, og en uavhengig er også innvalgt.

Kypros
De seks setene til Kypros deles likt mellom de konservative, sosialdemokratene og venstresosialistene med to til hver.

Malta
Det minste medlemslandet i EU har også seks seter i parlamentet, Sosialdemokratene tar fire og de konservative to.

Makt og hestehandel
Men først når det nyvalgte parlamentet setter seg sammen 1. juli vet vi hvor store hver av de politiske gruppene er og hvem som vil sitte sammen med hvem. Inntil da, og nok også etterpå, vil det foregå en flittig politisk hestehandel om politisk innflytelse, fordeling av verv og makt i EU. Lisboa-traktaten, som har trådt i kraft, gir Europa-parlamentet mer makt enn institusjonen noengang har hatt. Det er dette som skulle bøte på det demokratiske underskuddet i EU.

FORSPRANG: Jean-Claude Juncker, tidligere statsminister i Luxembourg har et lite forsprang i kampen om å bli president i EU-parlamentet. Foto: OLIVIER HOSLET / EPA / NTB Scanpix
FORSPRANG: Jean-Claude Juncker, tidligere statsminister i Luxembourg har et lite forsprang i kampen om å bli president i EU-parlamentet. Foto: OLIVIER HOSLET / EPA / NTB Scanpix Vis mer