Ytringens ubehag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De voldelige og omfattende reaksjonene på trykkingen av 12 avistegninger er rystende. I den eksplosive situasjonen som har oppstått, gjelder det for alle moderate krefter å holde hodet kaldt, men også tunga rett i munnen. Det bør ikke etterlates noen tvil om hvor norske myndigheter står i synet på ytringsfriheten.

Statsminister Jens Stoltenberg sår en slik tvil når han langt på vei laster den drapstruede redaktøren i Magazinet, Vebjørn Selbekk, for at ekstremister satte fyr på ambassaden i Damaskus og brenner norske flagg. Til VG sier statsministeren at han ikke vil bruke ordet «skyld», men «registrerer at de som demonstrerer, reagerte på de tegningene.» Tidligere har både Stoltenberg og Jonas Gahr Støre gått svært langt i å fordømme Selbekks publisering, ikke minst hans motiver. Utenriksministeren har snakket om ekstremister på begge sider.

Man kan mene hva man vil i ettertidas klare lys om hvor klokt det var å trykke tegningene, men det gir overhodet ikke grunnlag for skylddeling mellom redaktøren og mobben. Selbekk hadde ingen grunn til å forutse at hans marginale ukeblad skulle utløse et slikt internasjonalt opprør. Han har verken brutt norsk lov, eller gått særlig lenger enn hva toneangivende medier har gjort. Aftenposten og dagbladet.no har også publisert tegningene, som dessuten har vært gjengitt her i avisa i faksimile.

Statsministeren bør ikke opptre som smakspoliti i en sak som handler om grunnleggende prinsipper i det norske demokratiet. Ytringsfrihet er ikke et spørsmål om smak og behag. Det er gjerne nettopp det mange vil oppfatte som smakløst, ytringsfriheten er til for. At Stoltenberg mener ytringen er uklok, er hans personlige mening og må Mange har understreket behovet for dialog. Det forutsetter selvsagt toleranse og respekt, men dialog fordrer også frihet til å kunne si sin mening uten frykt. Den beste garanti for at moderate krefter skal vinne fram, er ikke å kompromisse på ytringsfriheten. Meningsbrytning trives best i det åpne landskap.