Ytringsfrekkhet

Bløffmakeren David Irving har ingenting på en litteraturfestival å gjøre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lillehammerfestivalen ville gjerne diskutere sannhetsbegrepet med Holocaustbenekteren David Irving. Det er ikke dumt, det er komplett meningsløst. Og Irving er der neppe for sine kvaliteter som lyriker, slik de kommer til uttrykk i hans dikt til sin datter:

I am a Baby Aryan

Not Jewish or Sectarian

I have no plans to marry an

Ape or Rastafarian

Spør arrangørene, vil han kanskje synge verset sitt også,, slik han gjorde det til journalisten Christopher Hitchens lille datter.

David Irving vant sin første beryktelse da han hevdet at Hitler ikke kjente til jødeforfølgelsene. Siden har han benektet Holocaust, selv om han av og til også benekter han at han benektet den. I Auschwitz fantes ingen gasskamre sa Irving, og beskrev Auschwitz som en «arbeidsleir med et uheldig høyt dødsnivå». Anne Franks dagbok har han hevdet var en forfalskning. Tas han for en av sine uttalelser, benekter han gjerne at han har kommet med dem.

Denne mannen finner Lillehammerfestivalen det nyttig og tjenlig å diskutere sannhet med.

– Vi inviterer ham ikke for å diskutere jødeutryddelsen, uten bruken og misbruken av «sannhet», sier styreleder Jesper Holte til NRK. Det må bli som å diskutere dyd med en hallik. Hvorfor diskutere sannhet med et menneske som ikke forholder seg til begrepet?

Tenker Lillehammerfestivalen på dette som voksenopplæring for Irving, er jobben allerede grundig gjort. Da Irving gikk til injuriesak mot Deborah Lipstadt, møtte han en knusende dokumentasjon fra historikeren Richard J. Evans. Gjennom 700 sider kledde han av Irving. Som Evans konkluderte: «Om vi med historiker mener noen som er opptatt av å oppdage sannheten om fortiden, så er ikke Irving en historiker.» Lipstadts forsvar mot Irvings injurie-anklage kostet for øvrig to millioner pund – har Lillehammerfestivalen planlagt å gjøre jobben grundigere?

Trenger en festival oppmerksomhet, kan man invitere en provoserende gjest. David Irving er Lillehammefestivalens innleide klovn og posør. Under en foredragsturne i Østerrike ble Irving arrestert, og dømt til tre års fengsel som Holocaust-benekter. Det er kriminelt i Østerrike. Irving skulle selvsagt aldri blitt dømt for sine meninger. Det gir ham status som offer. Slikt gir festivaler et påskudd til å invitere ham. – Irving har personlige erfaringer å komme med når det gjelder hvordan han har blitt behandlet for å hevde noe som er så til det grader avskyelig. Det er derfor han er invitert, sier Jesper Holte, før han presterer å sammenligne Irving med bokhandleren fra Kabul: – Vi så jo hva som skjedde med bokhandleren fra Kabul når han kom med egen agenda til Litteraturfestivalen. Han falt for eget grep. Kanskje David Irving også gjør det, sier Holte.

Hva skal man si til slikt? Irving har for lengst falt for eget grep. Det er særdeles grundig dokumentert. Det eksisterer ingen seriøs diskusjon om sannheten om Holocaust. Ytringsfrihet betyr ikke at vi har plikt til å gi forvirrede mennesker en talerstol.

Dersom Lillehammerfestivalen får et hull i programmet når de avlyser Irving, har jeg et alternativ: Inviter The Flat Earth Society. De tror at jorden er flat. De eksisterer fortsatt. De mener å ha bevis, de også.