Ytringsfrihet og demokrati

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bevæpnede palestinere har stormet et EU kontor i Gaza i protest mot tegninger av Muhammed som terrorist i danske Jyllands-Posten, tegninger som i etterkant også er trykket i Norge. Den kristne avisa Magazinet publiserte tegningene som en provokasjon i ytringsfrihetens navn, ledsaget av avisas etablerte syn på en gryende sivilisasjonskrig mellom den islamske og kristne verden. Dagbladet og Aftenposten har trykket faksimiler av tegningene som illustrasjon til artikler om den voldsomme debatten i Danmark. Som resultat er nordmenn nå truet på livet, og blant annet evakuert fra Gazastripen. For store deler av den muslimske verden er det religiøst forbud mot avbildning av profeten Muhammed. Når profeten i tillegg er tegnet som terrorist, er provokasjonen total.

Denne saken handler om ytringsfrihet som rettighet, men like mye om vår egen forvaltning av ytringsfriheten som fundamental bestanddel i et liberalt demokrati. Jyllands-Posten hadde rett til å trykke tegningene av profeten, men avisa hadde i ytringsfrihetens navn ingen plikt til å gjøre det. Bakgrunnen for den danske avisas beslutning var ingen konkret sak. Bakgrunnen var utelukkende et velkjent religiøst forbud mot å tegne profeten. Ut over selve provokasjonen hadde ytringen derfor liten verdi.

En ytring kan ikke bedømmes uavhengig av ytringens verdi, og sammenhengen den framsettes i. Vi forsvarer Jyllands-Postens rett til å provosere, men innholdet i selve provokasjonen finner vi tankeløs. Forsøk på å sammenlikne Jyllands-Postens stunt med Salman Rushdies roman «Sataniske vers» er misforstått. Rushdies bok var resultat av en personlig reise og et prosjekt med mening langt ut over selve provokasjonen. Jyllands-Postens prosjekt var bare provokasjon.

Når skandinaver nå trues på livet, har de en rett til å se hvorfor. Vi har ingen forståelse for fundamentalister i Gaza som truer med å drepe på grunn av dette. Men vi vil samtidig ikke være med på et forsvar av ytringsfriheten som stopper ved selve retten til å ytre seg. Et slikt forsvar er også en form for fundamentalisme som, i likhet med religiøs fundamentalisme, truer det liberale og demokratiske byggverket ytringsfriheten er en del av.