Yunus tilbyr Telenor 2,6 milliarder kroner

Fredsprisvinneren vil bla opp for å få fred med Telenor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OXFORD (Dagbladet): Her er den omstridte avtalen mellom Telenor og fredsprisvinner Muhammad Yunus, som ble inngått da Grameenphone ble startet i 1996. Den er Yunus viktigste argument i kampen om mobilselskapet, og ansett som så skadelig for Telenor at konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har prøvd å benekte at den eksisterer.

Aksjonæravtalen

-  Det var slett ingen intensjonsavtale i den retning, som nå litt overraskende er kommet fram i de siste skriverier på saken, sa Baksaas til Dagsrevyen 7. desember i fjor.

Men i aksjonæravtalens paragraf 13.2, står det:

«Det er TNIs (Telenor invest red.anm.) intensjon å redusere sin andel i selskapet til under 35,0 prosent innen seks år etter selskapsdannelsen.»

I dag lander Muhammad Yunus i Norge, for et to dagers besøk og nye samtaler med Telenor. Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas nekter å si hva han skal diskutere med forretningspartneren sin.

Betaler full pris

-  Vi krever ikke lenger at Telenor skal selge seg ned under 35 prosent, vi vil være fornøyd med å få 51 prosent av aksjene, sier Yunus til Dagbladet.

TIL NORGE I DAG: I dag kommer fredsprisvinner Muhammad Yunus til Norge, for å delta på en konferanse om bedrifters samfunnsansvar. Foto: EIRIK H. URKE
TIL NORGE I DAG: I dag kommer fredsprisvinner Muhammad Yunus til Norge, for å delta på en konferanse om bedrifters samfunnsansvar. Foto: EIRIK H. URKE Vis mer

For at det skal skje, må Telenor selge 13 prosent av aksjene i selskapet til Yunus. Med dagens verdivurdering av Grameenphone, blir prislappen rundt 2,6 milliarder kroner.

-  Vi ber ikke om veldedighet, vi ber ikke om donasjoner. Vi vil betale Telenor full markedspris for aksjene, sier Yunus til Dagbladet.

-  Hvordan skal du finansiere oppkjøpet?-  Det er jeg helt sikker på at vi skal klare, men det viktigste nå er at Telenor og vi kan bli enige om prinsippet. De lovet å selge seg ned, nå må de holde ord. Om det skjer over ett år, fem år eller ti år er ikke så viktig, sier fredsprisvinneren, som i går deltok på konferansen Skoll World Forum on social entrepreneurship ved Oxford University i England.

Telenor har truet med å pakke sammen og forlate Bangladesh, dersom de ikke får ha aksjemajoriteten i Grameenphone.

-  Vi håper Telenor vil fortsette samarbeidet Vi trenger deres hjelp og vet at de er viktige for oss, selv kan vi ingen ting om mobiltelefoni. Derfor vil vi at de skal fortsette å drive selskapet, men de fattige kvinnene bør eie det, sier Yunus.Ett av diskusjonspunktene mellom Yunus og Telenor er muligheten for å børsnotere Grameenphone i Bangladesh. En børsnotering av selskapet vil gjøre det enklere å komme fram til riktig pris på aksjene i selskapet, som har hatt en eventyrlig vekst siden starten i 1996.

Anbefaler børsnotering

-  Jeg tror en børsnotering er en god idé, det gir likviditet i aksjen, sier tidligere konsernsjef Tormod Hermansen i Telenor.Telenor har, ifølge selskapets avdeling for Investor relations, investert 565 millioner kroner på Grammenphone. I dag er deres andel av mobiloperatøren verdt 12,4 milliarder kroner, en verdiøkning på 2095 prosent.

Telenor var svært tvilende til å satse i Bangladesh, men nå som selskapet er blitt milliardbutikk, nekter de å selge aksjene. Yunus har hatt tro på Grameenphone helt fra starten, og ville eie majoriteten i selskapet allerede i 1996, noe eks-sjef Hermansen bekrefter.

-  Det stemmer nok, men Grameen hadde lite kapital å sette inn, så det var Telenor som finansierte det hele. Den gang var det ikke noen opplagt sak for Telenor å gå inn i Bangladesh, og det manglet ikke på advarsler fra vårt styre, sier Hermansen.

AVTALEN: Dette er den omstridte avtalen mellom Telenor og fredsprisvinner Muhammad Yunus, som ble inngått da Grameenphone ble startet i 1996.