Zapateros mandat

Spanias nye statsminister, José Luis Rodríguez Zapatero, holder i dag sin «trontale» i parlamentet, og blir offisielt innsatt i morgen. «Makta vil ikke endre meg,» lover han.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): President, sier spanjolene. ZP. Zapatero president, ropte de i de kaotiske dagene etter terrormassakren i Madrid 11. mars og valget tre dager seinere. Som mot alle odds ble ZP, den evige outsideren, båret fram til en knusende seier av et rasende folk. Aznars forsøk på å manipulere opinionen ved å skylde på ETA endret valget helt. Men ZPs mandat er klart. «No nos falles,» ropte velgerne foran sosialistpartiet PSOEs hovedkvarter i Madrid natt til 15. mars. «Vi er med deg, men ikke skuff oss». Et tungt ansvar hviler på Zapateros unge skuldrer.

JOSÉ LUIS RODRIGUEZ ZAPATERO,

43 år, er barnebarn av en republikansk soldat som ble skutt av Francos soldater under borgerkrigen. Ifølge avisa El País er han en «rolig sosialist». ZP tilhører en ny generasjon, etter Felipe González, hans store forbilde og rådgiver under valgkampen. Allerede 16 år gammel ble han medlem av sosialistpartiet, og han klatret raskt oppover. I 1986 ble jusprofessoren valgt inn som det yngste medlemmet av parlamentet. Det var kanskje ikke bare takket være programmet. Zapatero ser ut som en filmstjerne, med krystallklare, blågrønne øyne. Damene falt som fluer. Men Zapatero holdt avstand. Inntil han møtte Sonsoles Espinosa i 1981, under en demonstrasjon mot det mislykkede statskuppet til kaptein Tejero. Sonsoles, en blyg musiker, ble den eneste kvinnen i hans liv. Deres to døtre kaller pappa for «sonsoman».

INGEN HAR SETT ZP

hissig eller uforsiktig. Han blir aldri sint, og skjeller aldri ut noen. I verste fall tier han. ZP liker Borges, Coca-Cola, Barça fotballag, ørretfiske og fjellturer. Han er forsiktig, metodisk og forsonende. I sosialistpartiet forsvarte han «Nueva Vía», den nye retningen, à la Tony Blair. ZP, som overtok roret i PSOE i juli 2000, etter en intens indre kamp i kjølvannet av tapet mot Aznar, har modernisert partiet. Han har fulgt opinionen, motsatt seg krigen i Irak og protestert mot regjeringens elendige takling av oljesølet i Galicia etter havariet til oljetankeren «Prestige». Samtidig har ZP samarbeidet med myndighetene mot ETA, og nektet nylig å forhandle med den baskiske separatistbevegelsen.

ZP HAR SINE MOTSTANDERE.

De betraktet ham som nedlatende, før de visste bedre. De kalte ham «Bambi», den sympatiske typen, for intellektuell. En kald fisk som ikke får massene til å vibrere. ZP er ingen politisk morder. Han liker ikke synet av blod. Men man skal være forsiktig med dem som ser snillest ut. Zapateros øyenbryn, i v-form, får ham til å se ut som en liten ulv i fåreklær. Han følger sin sti uten å skaffe seg fiender underveis. Han har stor sans for kompromiss, og er en god lytter. Han er akkurat den mannen Spania trengte etter Madrid-traumet. Som barn var han elendig i karate, men han har lært å utnytte fiendens svakheter. Han sier selv at han ikke vil være noen stor leder. Bare en stor demokrat.