ENDELIG ENIGE: Venstre-leder Trine Skei Grande etter en pressekonferanse om neste års statsbudsjett i møtelokalene til ASKO på Kalbakken lørdag kveld. KrF-leder Knut Arild Hareide og finansminister og FrP-leder Siv Jensen i forgrunnen.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
ENDELIG ENIGE: Venstre-leder Trine Skei Grande etter en pressekonferanse om neste års statsbudsjett i møtelokalene til ASKO på Kalbakken lørdag kveld. KrF-leder Knut Arild Hareide og finansminister og FrP-leder Siv Jensen i forgrunnen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Budsjettavtale

Zero: - Ikke nok for å nå 2020-målene

Drastiske tiltak må til dersom regjeringen og samarbeidspartiene ikke skal bryte klimaforpliktelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Dette budsjettet gir ikke store nok utslippskutt for å nå 2020-målene. De målene kan man kun nå dersom man i tillegg gjør tilleggsvedtak utenfor statsbudsjettet som kutter store enkeltutslipp i industrien, sier Zero-sjef Marius Holm til Dagbladet.

Lørdag kveld presenterte Høyre, Frp, KrF og Venstre en budsjettenighet.

Avtalen innebærer et utslippskutt på 662 500 tonn CO2 i 2017.

Marius Holm mener det var riktig av KrF og Venstre å si ja til budsjettet, men mener at Norge ikke beveger seg fort nok mot klimamålene.

Gjennom to klimaforlik på Stortinget, ett fra 2008 og ett fra 2012, har politikerne forpliktet seg til å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.

Paris-målet

Ifølge Naturvernforbundet innebærer dette at norske utslipp må ned til 46,6-48,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, noe som vil kreve et kutt på fem til sju millioner tonn CO2.

Men Holm mener altså at 2020-målene ikke kan nås med dette budsjettet isolert, og dersom de øvrige tiltakene han nevner ikke kommer på plass, vil det altså innebære et løftebrudd fra politikerne.

Når det gjelder Parisavtalen og 2030-målene, er Holm mer optimistisk.

- Dersom vi skal nå 2030-målene, så må prisen for å forurense øke like mye hvert år, som det de gjør i dette budsjettet, sier Holm.

Ikke gitt opp

Trine Skei Grande svarer følgende på spørsmålet om hun i realiteten nå har gått med på å bryte 2020-målet:

- Jeg er enig i analysen til Holm, men det ligger to ting i budsjettet som gjør at vi likevel kan klare 2020-målet. Det ene er et C02-fondet som nettopp er myntet på den omstillingen av næringslivet, og som man tror kan føre til det nødvendige taktskiftet. Det andre er innfasingen av en flat C02-avgift i 2018.

OMSTRIDT BILPAKKE: Regjeringen vil gjøre det billigere å eie bil, men dyrere å bruke. Dette er bilpakken som gjør at både Venstre og Krf nå bryter budsjettforhandlingene. Dagbladet forklarer hvorfor. Foto: NTB Scanpix /John Terje Pedersen / Jacques Hvistendahl / Redigering/grafikk: Guro Lindahl Flåten / Marie Røssland Vis mer

- Det årlige kuttet ligger også 200 000 tonn under det årlige målet på 800 000 tonn CO2 fram til 2030?

- Poenget er at kuttet på 662 500 tonn er for det første året. Alt dette vil øke år for år.

- Men dette budsjettet bryter med avtalen fra i fjor om at budsjettet for 2017 skal «forsterke klimaforliket og gi betydelige reduksjoner i klimautslippene»?

- Ja. Vi var lovet et grønt skatteskifte, og det fikk vi ikke. Men på bil fikk vi det, blant annet på grunn av engangsavgiften.

Fortsatt uenighet om bilpakke

Etter det Dagbladet forstår, var det økningen i engangsavgiften på 330 millioner kroner, og innføringen av en flat C02-avgift i 2018 som gjorde at Venstre til slutt valgte å bli med på en avtale.

Og det er de to grepene som gjør at Venstre mener den totale klimapakka trumfer den omstridte bilpakka, og i realiteten åpner den. Frp står derimot fast på at bilpakka ikke er endret.

-Vi er fornøyde med å ha kommet fram til en enighet, samtidig som bilpakka ligger fast, sa Siv Jensen på lørdagens pressekonferanse.