Det var den skotske medisineren epidemiologen Alexander John Haddow (1912 - 1978) som først oppdaget et virus blant rhesusaper i Zika-skogen i Uganda i 1947. Han var der for å studere sjeldne viruser og epidemier i urskogene utenfor Entebbe. Det ene viruset fikk navnet etter skogen.

Naturlig nok vakte hans funn ingen oppmerksomhet utenfor en liten krets. Men hans barnebarn, Andrew Haddow, fikk som liten gutt høre om bestefarens eventyr. Seinere studerte han insekter og ble medisinsk entomolog. Og han videreførte bestefarens arbeid med zika. I 2012 la Andrew Haddow fram en studie av det genetiske opphavet til viruset etter et utbrudd i 2007 på øya Yap i Mikronesia, øst for Filippinene. Han fant to opprinnelsessteder for zika, et i Afrika og et i Asia.

Haddow advarte også mot en epidemi. Den rammer nå hele Amerika, unntatt Canada, hvor det er for kaldt, og Chile, som vernes av Andesfjella i øst og Atacamaørkenen i nord. De insektene som bære viruset, lever i fuktig varme.

Fra viruset ble oppdaget i 1947 hos aper har det spredt seg jorda rundt og gått over på mennesker. Første gang man oppdaget viruset hos mennesker skjedde i Uganda og Tanzania i 1952. På 1970-tallet oppdaget man tilfeller av smitte hos mennesker i flere land i Afrika sør for Sahara, i Gabon, Den Sentralafrikanske Republikken, Sierra Leone og Senegal. Men også i Egypt, nord for Sahara, ble mennesker smittet.