Da Merete slo øynene opp på sykehuset og skjønte at hun ikke var død som planlagt, tenkte hun: Faen. Johan husker en ekkel, prikkete følelse i kroppen. Susanne tolket det som enda et bevis på hvor mislykka hun var. Men så, etter at det første kaoset hadde lagt seg, dukket en annen tanke opp:

Betydde det noe at de fortsatt er her?

Nøyaktig hvor mange som forsøker å ta livet sitt i landet vårt hver dag, vet ingen. Tallet 16 er bare et anslag ut fra dem som havner på sykehus. Mange blir verken innlagt eller registrert. Og mange må klare seg uten hjelp selv om de nettopp har gjort noe livsfarlig mot seg selv. Over halvparten av norske kommuner mangler rutiner for oppfølging etter selvmordsforsøk.

En høyrisikogruppe glipper mellom fingrene på systemet. For dette vet vi: At de som allerede har prøvd, ofte gjør det igjen.

Det er derfor det betyr noe at du tør se nettopp disse 16 menneskene i øynene og lytte til hva de har å si.

Det betyr noe at de fortsatt er her.

OMTALE AV SELVMORD

Varsomhet rundt omtale av selvmord og selvmordsforsøk er nedfelt som et eget punkt i pressens Vær Varsom-plakat. Særlig advares det mot romantisering og omtale av metoder.

Årsaken er frykt for at slik omtale kan ha smitteeffekt.

Gjennom historien skal omtale av metode, enten det er i pressen eller i fiksjonen, flere ganger ha ført til en økning i forekomst av selvmord i enkelte grupper.

Den negative effekten er dokumentert og har et eget navn: Werther-effekten, oppkalt etter hovedpersonen i Johann Wolfgang von Goethes roman «Den unge Werthers lidelser». Romanen handler om en ung mann som tok livet sitt på grunn av kjærlighetssorg. Da den kom ut på slutten av 1700-tallet, skal den ha ført til at flere unge, europeiske menn fulgte hovedpersonens eksempel.

I nyere tid er det dokumentert at blant annet TV- serien «13 Reasons Why» førte til en økning av selvmord i seriens målgruppe.

Smittefrykt til tross, i dag er det bred enighet om at åpenhet rundt selvmord er viktig.

Og ifølge selvmordsforskere både i Norge og andre steder i verden, kan gjennomtenkt og forsvarlig omtale av dette temaet også ha en positiv smitteeffekt, den såkalte Papageno-effekten.

Fuglefangeren Papageno i Mozarts «Tryllefløyten» er opphavsmann til navnet. I likhet med Werther opplevde Papageno dyp kjærlighetssorg og planla å ta livet sitt. Han ble imidlertid reddet fordi han møtte mennesker som minnet ham om at det fantes alternativer til selvmord.

Vi har valgt å formidle historiene til mennesker som har overlevd selvmordsforsøk, og valgt å leve videre.

Vi tror at deres åpenhet om smerten og mørket forut for selvmordsforsøk, sammen med omtale av mestringsstrategiene de har funnet og benyttet seg av, bærer med seg positiv smitte. En smitte som kan redde liv.

Under arbeidet med denne artikkelserien har vi rådført oss med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging og redaktørforeningens Reidun K. Nybø, som har skrevet en veileder om selvmordsomtale for pressen.

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED?

  • Akutt selvmordsfare: 113
  • Legevakt: 116 117
  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123, sidetmedord.no
  • Kirkens SOS Telefon: 22 40 00 40, kirkens-sos.no
  • Kors på halsen (Røde kors): 800 33 321, korspaahalsen.rodekors.no
  • Mer informasjon om krisetelefoner og nettsteder finnes på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebyggings informasjonssider: nssfinfo.no

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer