Ego-bølgen fortsetter

- Å lykkes i forbrukersamfunnet er blitt vesentlig for mange. Vi vil nok bli mer miljøbevisste og sosialt bevisste i tida som kommer, men også mer egosentriske. Skyen i horisonten er at det kan bli flere som faller utenfor, sier forskningssjef Eivind Stø i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).


KOSER SEG ALENE: - Jeg liker å gå på kafé. Det er bra å kose seg alene, mener Iduun Myklebust (27). Hun er ikke alene.

Dersom ikke rentegrepet snart slipper taket, må mange av oss forberede oss på et noe lavere forbruk. Men for de fleste vil ikke dette innebære noe stort problem, mener forskningssjefen.

- De som kan få betalingsproblemer, er de som havner i en livskrise som skilsmisse eller arbeidsløshet. Folk som skilte seg i 92- 93, satt jo stort sett og fordelte gjeld, sier Stø.

Tålegrense

Han mener at politikerne særlig må se etter løsninger på to problemer i årene som kommer:

Den økte forskjellen på fattig og rik, både når det gjelder kunnskap og forbruk. Og konkrete tiltak for å demme opp for miljøbelastningen forbruksveksten gir oss.

- Det store spørsmålet er: Hvor lenge kan det fortsette slik? Hvor lenge tåler vi en økning av forbruket på tre-fire prosent i året? Et sted går det en grense. Her må politikerne se på tiltak som for eksempel forbud eller skattlegging.

Eivind Stø mener at politikerne ikke burde snakke om kjøpefest for folk flest:
- Å moralisere over at vanlige folk skaffer seg et nytt kjøleskap synes jeg ikke det er noen grunn til.

Miljø og ego

Stø tror ikke at særlig mange vil hoppe av forbruksspiralen, selv om vi blir mer miljøbevisste og sosialt bevisste.

- Det gjelder å finne en egen identitet i en komplisert verden. Tendensene er at vi nok vil ønske at kaffen er økologisk produsert, og at arbeiderne som har laget den har brukbare arbeidsforhold. Samtidig har vi det egosentriske med oss. Vi bytter gjerne ut vanlig melk med økomelk, men ikke hvis det kan påvirke feriemønsteret vårt. Bilen er blitt mer miljøvennlig, men vi bruker den mer og mer.

De rike blant oss vil stadig søke etter nye luksusvarer og mer eksotiske reisemål for å bekrefte sin status. Tendensen til det globale vil øke og nå større grupper av oss. Å handle i innvandrerbutikker vil bli vanlig blant nordmenn flest. Samtidig hegner vi om det nasjonale og lokale.

Revolusjonen innen teknologi vil nå de fleste av oss over tid, med uante kombinasjonsmuligheter for TV, PC og telefon. Men Stø har ikke noen tro på at veldig mange vil begynne å jobbe hjemme: - Mennesket er et sosialt dyr. Vi trenger å treffe folk. Teknologien blir mer et hjelpemiddel.

Kjøpe tid

Men tendensen til å kjøpe seg tid vil fortsette, og dermed en dreining fra vareforbruk til tjenesteforbruk.

- De med god råd mangler tid. Derfor vil vi se en økende tendens til å kjøpe tjenester: spise ute, ha vaskehjelp, få vasket klærne, barnepass og få varer levert på døren.

- Men er det folk nok som vil jobbe i slike lavstatusyrker?

- Det gjøres jo forsøk på å oppgradere tjenesteyrker, skape et image omkring pizzabud og vaskebyråer. Hvis det blir større arbeidsledighet, må flere ta til takke med slike jobber. Da ser vi enda tydeligere forskjellene på fattig og rik.