Det er første gang at SSB har kunnet si noe om hvor barnrike kvinner i ulike utdanningsgrupper er. For å kunne beregne hvor mange barn eksempelvis økonomer eller advokater får, må nemlig kvinnene som studeres være førti år og ferdig med å føde. Dataene - basert på hele befolkningen i den aktuelle aldersgruppa - som presenteres baserer seg dermed på kvinnene som var i tjueåra på 70-tallet - generasjonen som i større grad enn tidligere valgte å utdanne seg videre etter gymnas. Det er snakk om ca. 150000 kvinner som er i førtiårene i dag. Og resultatene som forsker ved SSB, Trude Lappegård, har kommet fram til er overraskende lesning:

Leger som får barn, får flest barn av alle - til og med flere enn de som ikke tar høyere utdanning i det hele tatt!

- Overraskende

- Det er overraskende at kvinner som velger et yrke med såpass høy karriereorientering som legeyrket likevel får så mange barn. Det viser at det fins familieorienterte kvinner som velger karriereorienterte utdanninger, sier Lappegård.

Hun understreker at når gjennomsnittlig barnetall ved 40 års alder er målt, er det bare blant de som har barn.

Samtidig viser tallene at nesten hver tredje kvinnelige kunstner er barnløs - mens én av ti sykepleiere er barnløse.

- Jeg må si jeg ble overrasket over at såpass mange kunstnere var barnløse. Jeg hadde kanskje ventet at kvinnene innenfor de naturvitenskapelige fagene - som ingeniørene - hadde toppet statistikken. Men mennesker i disse frie yrkene er ofte frilansere uten faste inntekter - og ofte med lave inntekter. I bransjer hvor det er vanskeligere å få fotfeste i arbeidsmarkedet, utsetter kvinnene å få barn, viser det seg, sier Lappegård.

Sykepleiere får barn

Statistikken viser at de med aller lengst utdannelse har størst sjanse for å bli barnløse - uansett utdanningsgruppe. Så mange som 17 prosent av legene er barnløse, men de som velger å få barn blant legene, får mange barn. Sykepleierne derimot er sjelden barnløse.

Forskere antar at kvinner med sterk familieorientering velger utdanninger hvor jobb og barn kan kombineres.

- Å jobbe i offentlig sektor, i faste jobber, med muligheter for deltid synes å være viktige faktorer, tror Lappegård.

Den andre gruppa som er oftest barnløse er kvinner innenfor humaniora - eksempelvis historikere og filosofer.

- Det som varierer er hvor mye den enkelte ønsker å ofre for å bli mor. Eller for å gjøre karriere, sier Lappegård.