Satser på at EU snur

En fersk undersøkelse fra fem EU-land viser et langt høyere innhold av kreftframkallende stoffer i kjøttvarer enn det EUs regler tillater. Helseminister Dagfinn Høybråten mener denne undersøkelsen kan sette de omstridte matsminkedirektivene i nytt lys.

- Rapporten er et godt argument for Norges posisjon når det gjelder matsminkedirektivene, sier Høybråten til Dagbladet.

Undersøkelsen som er gjort av forbrukerorganisasjonene i Frankrike, Belgia, Spania, Portugal og Italia viser at innholdet av de kreftframkallende stoffene nitrosaminer er drastisk høyere i kjøttvarer enn det dagens EU-norm tilsier. Rapporten er gjort på oppdrag av EU-kommisjonen og bygger på undersøkelse av 600 matvareslag i de fem landene. Den konkluderer med krav til EU om skjerpede regler.

- Ny dokumentasjon er derfor svært interessant. Rapporten viser at det er meget høye forekomster av kreftframkallende stoffer selv innenfor de rammer EU setter. Dette er funn som kan sette hele saken i et nytt og interessant lys, sier Høybråten.

Bekrefter


Han bekrefter dermed langt på vei at regjeringen satser på å trenere matsminkesaken maksimalt. Danmark har også krevd å få beholde sine strenge nasjonale regler og anlagt sak for EU-domstolen. Norge vil trolig avvente avgjørelsen her. Det kan ta måneder.

Et viktig poeng for regjeringen er at EU ikke har gitt Norge noen frist for å sette direktivene ut i livet. Dermed kan regjeringen skyve problemene foran seg. For matsminkesaken skaper også intern strid. Senterpartiet har høylytt krevd bruk av veto i denne saken. KrF vil trolig reservere dette dramatiske virkemidlet til patent-på-liv-direktivet.

Ifølge Statens næringsmiddeltilsyn vurderer EUs vitenskapskomité også en ny undersøkelse om skadevirkningene av søtningsstoffet cyklamat.

Island advarer

Tirsdag denne uka advarte Islands utenriksminister Halldsr Asgrmmsson Norge mot å legge ned veto mot EUs matvaredirektiver. Høybråten vil ikke svare direkte på om et norsk veto vil binde også Island, men sier:

- Når Norge bestemmer seg, må vi foreta en helhetlig vurdering. Island er ett av mange hensyn. Vi har mekanismer i EØS og drøfter saker med EØS-partnere. Det gjør vi også i denne saken. Men vi tar ting i tur og orden. Vi er nå midt inne i en prosess med å oppdatere kunnskapen. Denne prosessen er langt mer sammensatt enn et ja eller nei til veto.