TAPPES:Slik ble ouzouen tappet for hundre år siden. Vaya Barbayonni demonstrerer den tungvinte arbeidsmetoden med utstyret som finnes på ouzo-museet.  Alle foto: Eivind Pedersen
TAPPES:Slik ble ouzouen tappet for hundre år siden. Vaya Barbayonni demonstrerer den tungvinte arbeidsmetoden med utstyret som finnes på ouzo-museet. Alle foto: Eivind PedersenVis mer

Ouzoens vugge på Lesbos

Ouzo-vuggen stod i den idylliske landsbyen Plomari på øya Lesvos.

Hellas er et av nordmenns fremste ferieland, og det greske brennevinet har en spesiell plass i mange nordmenns bevissthet. Det er ikke få turister som i årenes løp har erfart styrken i det spesielle anis-brennevinet, som blir hvitt når det tilsettes vann.

Skifter farge

Grekerne selv er forsiktige i sin omgang med ouzo. De nipper til sitt lille glass og nyter dråpene i selskap med småretter, såkalte mezedes. Lokalbefolkningen putter en isbit i glasset for å beholde smakene lengst mulig. Den melkehvite fargen skyldes at de eteriske oljene er oppløselige i alkohol, men ikke i vann. Da blir de synlige.

Lykkejeger

Salige Efstathios J. Barbayannis må ta ansvaret for 150 års gode og ikke fullt så gode erfaringer med ouzoen. Det var i 1860 at den da 55 år gamle Efstathios utvandret fra svartehavsbyen Odessa og søkte lykken på den fruktbare øya Lesvos i Egeerhavet, et par solide steinkast fra Tyrkia. Mens tyrkerne helt siden de byzantiske og ottomanske rikene har hatt en liknende drikk, raki, ble det raskt akseptert at grekernes nasjonaldrikk var ouzo - og den fineste av dem alle kom fra Plomari!

På Plomari-brenneriet produseres daglig ca. 800 liter ouzu.
En tredjedel går til eksport. Det amerikanske markedet er det største.

I våre dager produseres ouzo en rekke steder i Hellas. Men fortsatt er det ingen som slår Plomari-produsenten på kvalitet. Mens lovens minstekrav er at 20 prosent av ouzoen skal være destillert anisbrennevin, leveres Plomari-ouzoen med 100 prosents innhold av originalt brennevin.

Mange planter

Det er ikke bare de karakteristiske lakrissmakende anisfrøene som gir ouzoen særpreg.

—Vi tilsetter også 14-15 andre urter, alle innhøstet her på Lesvos, røper Panayiotis Frydas som arbeider med å kvalitetssikre urtene.

ANIS:I 1932 ble kobberkjelene ble tatt i bruk i produksjonen av ouzo. I forgrunnen tørkede anisplanter, klar for smakssetting.
ANIS:I 1932 ble kobberkjelene ble tatt i bruk i produksjonen av ouzo. I forgrunnen tørkede anisplanter, klar for smakssetting. Vis mer

Også vannet fra fabrikkens eget kildevann bidrar til den spesielle smaken.

Det er kun råspriten som ikke lages på fabrikken. Den kommer fra gjærede rosiner på fastlandet. I Plomari blir spriten tilsatt urtene. De vanligste tilsetningene er koriander, mynte, fennikel, kanel, kløver og hasselnøtt. Gjennom nye destillasjoner blir den smakssatte spriten ytterligere foredlet, flere ganger. Deretter blir den sterke spriten lagret i 30-40 dager, inntil den blandes ut med kildevann og blir til grekernes fremste brennevin. Plomari-brennevinet holder høy prosent, mellom 42 og 48 volumprosent alkohol.

Hemmelig

I fem generasjoner har den gamle russerfamilien voktet sine resepter. Blant grekere regnes fortsatt Barbayannis-ouzo som det aller beste man kan bestille, gjerne til spesielle anledninger.

For turister er det en spesiell følelse å besøke det lille, men likevel svært rikholdige museet i tilknytning til fabrikken.
Det er gratis adgang og anledning til å handle ouzo til fabrikkpris.
I sortimentet inngår også den originale ouzoen på flaske med bå etikett. Det hevdes at innholdet er laget nøyaktig slik det smakte da de første dråpene piplet ut av apparatene en gang i 1860.

Produksjonsutstyret er blitt merkbart forbedret siden midten av 1800-tallet. I 1932 ble de greske ouzo-produsentene enige om å ta i bruk kobberapparater, mens fordums primitiviteter ble satt på museum. Bokstavelig talt.

Men ett arbeid er fortsatt i hevd - anisfrøene blir fortsatt skilt fra plantene for hånd. Det foregår ved at de modne urtene legges utover et stort marmorbord der frøene faller av.

—Tradisjoner må følges, proklamerer Panayiotis Frydas.

GRESKE TRADISJONER: Dette eldgamle veggmaleriet skildrer i all sin enkelhet hva som er det genuine greske måltidet: Brød, oliven, grønnsaker - og ouzo!
GRESKE TRADISJONER: Dette eldgamle veggmaleriet skildrer i all sin enkelhet hva som er det genuine greske måltidet: Brød, oliven, grønnsaker - og ouzo! Vis mer