KONGEN:  Ivar på Løne formidler og (f.v.)  Vidar Taule, Emil Gundersen, Truls Langhell og Leif Larsen lytter.Alle foto: Ole C. H. Thomassen
KONGEN: Ivar på Løne formidler og (f.v.) Vidar Taule, Emil Gundersen, Truls Langhell og Leif Larsen lytter.Alle foto: Ole C. H. ThomassenVis mer

SMALAHOVEKONGEN på Voss

Ivar L. Løne har skapt en gårdsbedrift som det går gjetord om. Til Smalahovetunet kommer folk for å få en matopplevelse av den uforglemmelige sorten

VOSS (Dagbladet): Duften av svidd saueull henger i luften. Det er plussgrader og regntungt. Lønavatnet er vinterkledd og snøen dekker fjorårsgraset. Mellom innsjøen og 1410 meter høye Lønahorgi, ligger Løne gård. Her har det bodd mennesker i uminnelige tider.

—Me har papir på at det budde folk her på 1300-tallet. Navnet på mi slekt har våre på garden her sidan 1693. Lengre har kje e undersøkt, - fand ut ta at det held no da, forteller Ivar L Løne.

ULLA: Bestefar Ivar L. Løne (69) lærer barnebarna hvordan man svidde smalahovene før de fikk maskinell produksjon. Fra venstre Henrik(3), Hanna(11), Marte (10) og Kari(7).   foto: Ole C. H. Thomassen
ULLA: Bestefar Ivar L. Løne (69) lærer barnebarna hvordan man svidde smalahovene før de fikk maskinell produksjon. Fra venstre Henrik(3), Hanna(11), Marte (10) og Kari(7). foto: Ole C. H. Thomassen Vis mer

Han har et smil og en vennlighet som passer godt til den lune vossedialekten. Vi står foran stabburet fra 1700 tallet hvor det er spist flere smalahover enn noe annet sted i landet, - i nyere tid.

Døra inn er lav. På ene sida henger hodet til storoksen som veide 1200 kilo da han ble slakta. På andre sida en utsstoppa værskalle. Inne er det varmt og lunt. Langbord og benker. Gjenstander med antikvarisk alder og ukjent bruk for byfolk flest. Her er dekket til smalahovelag.

GAMMELT: Stabburet fra 1700tallet er viktig i ritualet på Løne.
GAMMELT: Stabburet fra 1700tallet er viktig i ritualet på Løne. Vis mer

SVIING
Vi beveger oss ut og ned mot lukta. Det er full flamme på et tønnebål. Her sitter barnebarna med lammehoder tredd på spidd. Dette er sviing av «smalahover» på gamlemåten. Yngstemann, Henrik, er bare tre år, ett år yngre enn da bestefar Løne svidde sitt første. Svartsvidd lammeull skrapes bort med tollekniv under kyndig veiledning av patriarken. Begrepet familiebedrift materialiserer seg på en særdeles fotogen måte. Gamlemåten holdes i hevd, mest til glede for gjestene, og den yngste generasjon av Løneslekta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PRODUKSJON:70.000 smalahove i året krever maskinell sviing av ulla.
PRODUKSJON:70.000 smalahove i året krever maskinell sviing av ulla. Vis mer

Det begynte med at Ivar L. svidde hoder til familie og venner. Mellom 50 og 100 i året. Nå har det tatt helt av og Smalahovetunet omsetter 70.000 hoder i året. Det blir 140.000 måltider. Hodene skal være av seks måneders lam med en slaktevekt på 17 kilo.

SMALAHOVE: Smiler påskelammet til deg fra tallerkenen, da har du fått smalahove.
SMALAHOVE: Smiler påskelammet til deg fra tallerkenen, da har du fått smalahove. Vis mer

—Da ska vera av Dalasau eller tilsvarande, kvite hove, som må vega 1,7 kilo eller meir. Han forklarer at vekta er viktig.

DELIKATESSE: Ivar Løne viser hvordan smalahovet skal fortæres. Alt kan spises, men øyelinsa og øyrebrusken kan med fordel droppes.
DELIKATESSE: Ivar Løne viser hvordan smalahovet skal fortæres. Alt kan spises, men øyelinsa og øyrebrusken kan med fordel droppes. Vis mer

—Eit halvt hove ska gje nok mat te å metta.

AUGESpør du en Vossing svarer han at delikatessa det er øyet.
AUGESpør du en Vossing svarer han at delikatessa det er øyet. Vis mer

GJETORD
Smalahovetunet er navnet på det som er blitt en vellykket gårdsbedrift tufta på matopplevelser. Det er blitt viden kjent at på Løne er smalahovelag mer enn eting. Her kommer det gjester hele året og mesker seg med det som før i tida var hverdagskost for sauebøndene.

SMALAHOVEAKEVITT:Verten sjenker i  mens Oscar Schnell følger med.Bildet på etiketten er fotografert akkurat her. Legg merke til sjenketuten
SMALAHOVEAKEVITT:Verten sjenker i mens Oscar Schnell følger med.Bildet på etiketten er fotografert akkurat her. Legg merke til sjenketuten Vis mer

Byfolk og andre nysgjerrige gourmander legger veien om Voss. Noen utelukkende for å oppleve et kulturhistorisk måltid. Med noe attåt. Omvisning og anekdoter frodig fortalt av kongen sjøl hører med. Her har ministere, industriherrer med sine gjester, og annet fint folk fått matopplevelser som aldri glemmes. Hit kommer private lag og julebord. Turister og Vossinger. Her feires år og dager.

SMALADESIGN: Glass og bestikk har design hvor smalahove er gjennomgsngsfigur.
SMALADESIGN: Glass og bestikk har design hvor smalahove er gjennomgsngsfigur. Vis mer

Alle får de den samme mottakelsen. Den gamle ølkjenna med heimebrygga sendes rundt og setter standarden for resten av kvelden. Vel inne i godvarmen på stabburet sjenkes det i glass laget spesielt for stedet og maten. Sauen går igjen i designet. Glassene, bestikket og sjemnketuten. Akevittflaskas etikett er prydet av et fotografi tatt her, på bordet i hjørnet.

BESTIKK: Glass med tinnstett i smaladesign. Foran hvilebenk for bestikket.
BESTIKK: Glass med tinnstett i smaladesign. Foran hvilebenk for bestikket. Vis mer

MÅLTIDET
Rykende varme, i tretrau, bæres de inn. Det lukter mildere enn pinnekjøtt. Den juletradisjonelle fårefettstramme er fraværende. Det minner mer om det røkte lammelårets dufter.

SPIST:  To halve hove er i overkant mye. Det andre ble ikke helt reinspist.
SPIST: To halve hove er i overkant mye. Det andre ble ikke helt reinspist. Vis mer

Vakkert er det ikke, det halve hodet som smiler fra fatet. Smaken, eller de mange smakene, er noe helt annet. Han Ivar L. forteller hva som skal spises og hvordan. Skinnet er mørkokt og strimles med kniv og gaffel. Tyggbar, kraftig røyksmak. Under ligger kinnet. Kjøtt så fint og mørt at tenner blir overflødig. Avtakende røyksmak. Kjeven løsnes ved å løft og vri. Under ligger mer kjøtt, og lammetunga.

LUN: Ivar L. Løne er en trivelig kar med lun vossadialekt
LUN: Ivar L. Løne er en trivelig kar med lun vossadialekt Vis mer

Han forklarer at det svarte i øyet, pupillen med linsa, tar vi bort før delikatessen fortæres.
—Da e auga da, som er delikatessa. Mange foretrekker nok kjøtet på kjeken, men spør du ein Vossing, er det nok auga.

Og det smelter på tunga, ikke som en fettklump, men mykt og aromatisk. Vi rensker og spiser. Helt inn til beinet.Og så kommer det jammen en runde til. To heile hover i ett måltid blir mye. Selv uten potet og stappe i siste runden.

Før i tida, da smalahove var hverdagskost, var det vanlig med surmelk, saft eller vann å drikke til.

Nå er smalahove blitt fest og matkultur. Her er måltidet og rammen rundt et komplett rituale. Av den lune og gode sorten. Med øl og akevitt. Smalahoveakevitten, den er rund og mild, - akkurat som kongen av Løne.