Utdrag fra diktsamlingen: 3 dikt

Ord for ord oppdages verden

og historien kan fastslås, og hverdagen

mestres

så vi skjelner nødvendig pine fra

selvforskyldt

og lærer å tåle den første men unngå den

siste

for verden stemmer med uttalt fornuft

og ordnaturen skiller oss fra dyra

men danner et ordsmonn

hvor kapital trives med mennesker verre enn

dyr

og de språkmektige bukker under

for noen håndhever makthavernes taushet

og det kan gå grenseløst galt

når de som tar ordet blir dømt

ikke for noe de gjorde, men for

hvordan de ordla seg

i denne verden

hvor boltreplassen ruver høyt

over forstanden.

side 7 : Variasjon over 3/4 setning fra Isokrates¹ Panegyrikos

Hun sa det han sa; det står

for noe han ikke sa, sa hun

og la ut om hva som lå

under ­ da grep han ordet

og sa det han ikke mente

å si, men nå sa hun Stopp! det

er faen ta meg ikke til å tro -

side 8 : I omgang med det usagte

Hvor mye er det plass til i et dikt

hvis totalbeskrivelsen av samfunnet

ble avromanisert, metrisk forplikta

og konsentrert ned til hvert enkelt vers

som med Marx¹ ord

ikke er et speil for virkeligheten

men hammeren som hamrer den ut

av ting tang og svinn til et syn, så klart

at samtlige kurser på Børsen må dumpes

i havet som puster inn mot polene

og ånder ut i tropene, i ett

synoptisk pust og sirkulære

med påbud om å rolig skylle ned

alt det overflødige; styrt det ned med alt

som ikke gir krystall og klassekamp

hvor elskende i sum og ensomhet

trår den likvide dansen inntil døden

forener oss i ord som splitter disse?

side 9 : Lovende nøtt; til Kjartan Fløgstad