pappa
I januar i år tok Emely Frantzen (12) sitt eget liv. Mens moren Monica satt ved kista, stilte faren Bengt seg opp foran forsamlingen. Han så ut over kirkebenkene fylt av barn, ungdom og foreldre.
Så fortalte han dem om datteren som i flere år forsøkte å si ifra at hun opplevde utestenging, mobbing og trusler.
Skolen lagde et tosifret antall aktivitetsplaner og en rekke instanser var koblet på. Men for Emely ble alt bare verre. Hun ble diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse, PTSD, ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, der de knyttet traumene direkte til mobbingen hun fortalte om.
Hvorfor greide ingen å hjelpe Emely? Hva var det som gikk galt?
Les KAPITTEL 2 - Jeg er usynlig
Les KAPITTEL 4 - «Fly høyt, Emely»
VANSKELIG Å LESE OM MOBBING?
Er du ung og leser denne reportasjen alene eller strever med tanker om vonde hendelser? Snakk med noen, som foresatte eller en venn.
Er det en akutt krise skal du ringe 113.
Dagbladet har varslet hjelpetelefonene om Emely-saken. De er mange som kan hjelpe. På Helsenorge.no finner du oversikt over telefonnummer og chat-tjenester for barn og unge. Røde Kors har både chat og hjelpetelefon (800 333 21), det har også Mental Helse (116 123). Blå Kors har en egen Snakk om mobbing-chat, du kan også chatte med Kirkens SOS på soschat.no. Tjenestene er gratis, og du kan være anonym.
Skolen din er forpliktet til å hjelpe deg hvis du opplever mobbing. Si ifra til kontaktlæreren din eller en annen voksen på skolen. Alle kommuner er pålagt å ha skolehelsetjeneste der du skal kunne få hjelp av en helsesykepleier eller andre helsearbeidere. På Elevombudene.no finner du oversikt over mobbeombudene i de forskjellige fylkene, de kan også hjelpe deg.
Selvmordstanker er ikke uvanlig blant barn som blir mobbet, men selvmord er svært uvanlig, forteller fagfolk.
DAGBLADET VURDERER
Når Dagbladet forteller Emelys historie, så er det fordi temaet mobbing er viktig og fordi rekordmange barn i Norge ikke føler seg trygge når de er på skolen.
Årsakene til hvorfor noen tar sitt liv er sammensatte, og selvmord blant barn er svært uvanlig. Denne saken handler ikke om å fordele skyld for et selvmord, det er ikke Dagbladets intensjon. Slike alvorlige hendelser er vanskelige å håndtere for skolen og alle involverte instanser, men vi mener at Emely og hennes foreldres historie er viktig å få frem og fordi Emelys opplevelse av en utrygg skolehverdag kan bidra til en større debatt om hvordan vi som samfunn, og hvordan vårt skolevesen, ivaretar de minste blant oss. Mobbing er ikke barns ansvar å stoppe.
For ikke å rette mistanke mot andre skoler i Sola kommune, mener Dagbladet det er viktig at skolen og kommunen navngis. Skolen, ved rektor, og skoleeier – i dette tilfellet kommunen, er strafferettslig ansvarlig ved eventuelle brudd på aktivitetsplikten i opplæringsloven og Emelys foreldre har politianmeldt dem for brudd på opplæringsloven.
Emelys familie ønsker at historien fortelles med full åpenhet, og det som skjedde med henne er fra før av kjent i hennes krets. I arbeidet med stoffet har vi forsøkt å ivareta alle involverte barn i saken. I forkant av publiseringen har vi vært i kontakt med kommuneoverlege og oppvekstsjef i Sola kommune. Vi har vært i kontakt med flere foreldre, begge skolene Emely gikk på og Foreldrenes arbeidsutvalg, FAU.
Dagbladet har i arbeidet med Emely-saken søkt råd hos flere fagfolk, blant andre Lars Mehlum, professor i psykiatri og suicidologi ved Universitetet i Oslo og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.
Publisert
Oppdatert