Nøkkelen til flyktningkrisa
EU vil stoppe flyktningene, men Tyrkia er løsningen som ikke virker.
EU vil stoppe flyktningene, men Tyrkia er løsningen som ikke virker.
IZMIR/CESME (Dagbladet): De trange gatene i Basmane brukte å være et sted for doplangere og prostituerte. Den fattige skyggesiden av charterbyen Izmir. Men nå handles det ikke lenger i sex og kokain i smugene, det er en tur til Europa som er til salgs.
- Vi skal til Tyskland. Eller kanskje Norge, er Norge bra? spør Mustafa.
Han trekker datteren Aisha inntil seg. Familien venter på å bli smuglet til Europa, på rømmen fra hjembyen i Latikia som Vladimir Putin har bombet. For å beskytte datteren mot båtturen, har de pakket henne inn i en rosa kjeledress. Om noen timer skal familien risikere livet hennes for å komme seg til Europa. Babyen sover tungt.
- Her i Tyrkia er det ikke noe jobb, ikke noe for barna og vi får ikke spist, sier Salahaddin i reisefølget. Også ham på rømmen fra Assad og Putin, med datteren på armen.
Men likevel er EUs beste plan akkurat nå å holde flyktningene i Tyrkia.
TYRKIA ER NØKKELEN. Det er ikke til å stikke under stol at Europa har panikk. Selv i Norge, hvor det har kommet relativt få flyktninger, er mottakssystemet overveldet. Høyreekstremisme er i vekst og krigen i Syria raser videre. Hva skal vi gjøre? Angela Merkels løsning er Tyrkia. Det er nøkkelen til flyktningkrisa.
EU skal gi 28 milliarder kroner til Tyrkia mot at de stopper strømmen av flyktninger. Bedre skoler, bedre helsetilbud og flere jobber i Tyrkia er planen, så kanskje flyktningene blir.
Prisen for å kjøpe seg ut av flyktningkrisa kan bli høy. Bli med oss ut til kysten av Tyrkia, til havgapet hvor det raskt blir klart at Tyrkia er løsningen som ikke virker.
SMUGLEREN. Det er noe veldig rart ved å sitte ved siden av en menneskesmugler. De kyniske monstrene, bakmennene som sender mennesker i døden. Og ifølge enkelte årsaken til hele flyktningkrisa. Men her i Basmane sitter en firebarnsfar fra et utbombet Aleppo. Han drikker te og snakker om stedet hvor han sender syrere for å svømme over til Hellas. Han er svartkledd, som alle andre menn på torget hvor turen drømmen om Europa selges. Kona ble gravid på flukt fra Syria og de skulle få deres andre barn. Men plutselig var det tre barn i magen. På hånda dingler en gullklokke. Han drar opp noen hundredollarsedler og blar litt i dem.
- Hvis båtene kommer fram, så er vi deres redningsmenn, sier han.
Syrerne vil rømme og vi hjelper dem med å komme seg vekk fra Tyrkia: Det er innstillingen blant mange av menneskesmuglerne. Ikke smuglere og drapsmenn, redningsmenn. Familier med svartsekker fulle av redningsvester toger forbi. De trenger hjelp for å komme seg til Europa. Rundt halsen har flyktningene vanntette plastlommer med pass og penger i. Det er alt de får ta med seg over, alt annet tvinger smuglerne deg til å kaste. Rundt oss sitter menn kledd i svart, med svarte blikk, og selger drømmen om Europa. Rundt oss sitter flere svartkledde menn, med svarte blikk. Å ta opp et fotoapparat her betyr bråk. Selv flyktningene er redde for å bli fotografert med smuglerne i nærheten.
- Se her, den syriske smugleren plutselig.
En MMS har tikket inn på telefonen. Bildet viser en død baby i Syria i hendene på sin gråtende far. Far holder babyen helt opp til ansiktet og klemmer den mot seg. Smugleren blir stille. Når krigen er over, skal han tilbake. Han tenner en ny røyk. Så gjaller bønneropene utover Basmane og han kaster røyken, retter ut beina og ber.
«Hvis de stenger grensa her vil flyktningene bare komme gjennom Russland og Norge vil bli oversvømt. Du kan ikke stoppe dette»
EN BASTION PÅ HAVET. - Dette har jeg sagt lenge: Hvis de stenger grensa her vil flyktningene bare komme gjennom Russland og Norge vil bli oversvømt. Du kan ikke stoppe dette, sier Ali Yalvacli i den frivillige organisasjonen Cesme IMC.
I ett år har han fisket flyktninger opp av vannet fra Cesme, den tyrkiske byen som ligger i overkant av ti kilometer fra den greske øya Khios. De siste månedene har de merket at politikontrollene har økt kraftig.
- Men du kan ikke stenge ut noen som selv er forberedt på å dø. Det er umulig å stenge grensa, sier han.
UNDER JORDA. Den tyrkiske kystvakta ligger som en bastion der utenfor kysten. Litt lenger mot Hellas, ligger også den greske kystvakta. NATO-skip har kommet til. På land i Tyrkia patruljerer politiet og arresterer flyktninger og menneskesmuglere hver dag. En del av avtalen med EU er at Tyrkia skal patruljere kysten bedre. De har trappet opp kampen.
Og på overflaten har ting blitt bedre. I høst, da båtsesongen var på sitt verste, var Basmane så fullt av flyktninger og migranter at de lå på rekke og rad og sov utenfor politistasjonen. Nå har flyktningene gått mer under jorda. De tas ikke lenger ut av Basmane i store busslass, for det har politiet stoppet.
Men når en menneskesmugler plystrer og peker på en taxi, kan familier som baby Aisha sin hoppe rett inn og bli kjørt til kysten. Til et sted hvor politiet ikke er. Taxiene raser mot Cesme hele dagen. Selv med Tyrkia/EU-avtalen kom det 67 000 personer med båt til de greske øyene i januar i år. I januar i fjor kom bare 5000.
- Det er en lang grense, med en millioner politi og soldater hadde det vært mulig å stenge grensa, sier Ali.
EN HØY PRIS. Merkel vil sette opp flyktningmottak i Tyrkia, Hellas og Italia som kan skille ut dem som har krav på asyl og sende alle andre tilbake. Mot at båtene til Hellas stoppes, kan for eksempel 200 000 til 300 000 personer hentes fra Tyrkia hvert år og fordeles utover Europa. Det første problemet blir å få EU-landene til å gå med på dette. Den største utfordringa blir hestehandelen med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.
I november fikk Euro2day tak i et hemmelig møtedokument som sa at Erodagn på et møte med EU truet med å oversvømme EU med flyktninger. At situasjonen kan bli dramatisk for EU uten en avtale med Tyrkia, og at EU måtte møte Tyrkia sine krav.
- Så hvordan skal dere klare å håndtere flyktningene hvis dere ikke får på plass en avtale med oss? Drepe flyktningene? spurte Erdogan retorisk.
HESTEHANDELEN. Erdogan har strammet grepet om Tyrkia, blitt sultan. Landet er milevis fra å kunne bli med i EU, fordi EU ikke skal ha land som vil fengsle journalister på livstid og personlig saksøker og fengsler politiske motstandere. Men Europa er i krise, flyktningkrisa kommer, politikken er et spill og Erodan har all trumpen. Med flyktningkrisa hengende over seg, har EU gått med på å se på prosessen for Tyrkias EU-medlemskap. EU har også lovet 75 millioner tyrkere får visumfrihet i EU.
Det er imidlertid ett Tyrkia-krav som EU ikke vil innfri: At tyrkerne skal opprette flyktningsoner inne i Syria hvor flyktingene kan vente. Beleilig nok legger det en buffer mellom Tyrkia og deres kurder-problem.
Mens storpolitikken raser videre, skyller likene opp på land hver dag.
TI BARN, INGEN VESTER. Afghanske Akhtar (46) står omringet av kona og sine åtte barn. I går prøvde de å komme til Hellas med båt, men båten begynte å synke og de måtte snu. I kveld skal de prøve igjen.
- Har dere flytevester? spør vi- Nei, svarer de. - Men kan dere svømme? - Nei.
Døtrene på fire og seks år ser opp på far. De dro fra Kunduz i Afghanistan, landets femte største by, da Taliban kom og tok byen tidligere i år. Fortsatt kontrollerer islamistgruppa hjemområdet. Men EU-avtalen handler ikke om denne delen av flyktningkrisa. EU vil betale Tyrkia for å holde syrerne, men i Cesme er hotellene også fulle av afghanere.
- Jeg solgt alt jeg hadde i Afghanistan og brukte alle pengene på å komme hit, nå har jeg snart ingenting. Jeg har to barn. Hva skal jeg gjøre? spør afghanske Massoud, som skal ta med sine døtre på tre og fem år over havet denne kvelden.
- Tar Norge mot afghanere? spør de alle. - Hvilket land er det best for afghanere å reise til?
Vi vet ikke hva vi skal svare. EU-avtalen handler om syrerne.
GULEROTEN. Den viktigste delen av EUs avtale med Tyrkia, er at syrere må få arbeidstillatelse. En av hovedgrunnene til at syrere drar fra Jordan, Libanon og Tyrkia og setter kursen mot Europa i dag, er at de ikke har lov til å jobbe. I Jordan blir du deportert tilbake til krigsherjede Syria hvis du blir tatt i å jobbe ulovlig. Derfor har EU introdusert en gulerot i Tyrkia: Arbeidstillatelse.
- Jeg kan ikke jobbe lovlig fordi jeg ikke har forsikring, påpeker den syriske menneskesmugleren.
Det kan koste så mye som 1500 kroner bare å få identitetspapirer, som du trenger for å søke om arbeidstillatelse. I tillegg må du har forsikring. Eller så må arbeidsgiveren betale forsikring for deg, og da er det tross alt enklere om syrerne jobber ulovlig.
For firebarnspappaen ble løsningen å selge turer til Europa. For andre familier blir løsningen å kjøpe redningsvester og dra fra Tyrkia.
«Hvis båtene kommer fram, er vi deres redningsmenn»
NØKKELTALLET. Aisha har ingen framtid her, påpeker Mustafa og ser ned på babyen pakket inn i rosa. Parkene og hotellene på Tyrkias vestkyst er fulle av foreldre med barn som vil dra fra Tyrkia, fordi barna ikke kan gå på skole.
Hele 400 000 syriske barn går ikke på skole i Tyrkia nå, ifølge en rapport fra Human Rights Watch. De som får tilbudet, må ofte hoppe rett inn på tyrkisk skole uten noe slags språkopplæring. The Guardian har skrevet reportasjer om syriske barn som jobber i tekstilindustrien, og syr klær til eksportmarkedene i Europa og Afrika.
Ingen jobb, ingen skole, intet liv. Tre grunner til at Tyrkia er nøkkelen som ikke virker.
Forrige mandag møtte Angela Merkel og EU-landene igjen Tyrkia til forhandlinger. På torget i Basmane sitter menneskesmuglerne klare. Ifølge syreren med gullklokka kan du nå kjøpe en tur til Hellas for 900 dollar. Alle barn under ti år er gratis.
• 04. mars: Tirsdag møtte Dagbladet familien til Aisha på grensa til Makedonia. De hadde overlevd båtturen, men sto nå fast sammen med 10 000 flyktninger som ikke slipper inn i Makedonia. Fredag ringer Akhtar (46) fra Athen og forteller at alle hans åtte barn overlevde båtturen, selv uten redningsvest. Men de vet ikke hvor de skal dra.
