PÅ GANG IGJEN: Brann klarte poeng i Drammen, men om de er gode    nok til å holde seg i Tippeligaen er mer usikkert. Erik Huseklepp, som her har lagt Mahammed Abu bak seg, virker å være på gang igjen, og skjøt Brann inn igjen i en kamp som så tapt ut. Foto: NTB Scanpix
PÅ GANG IGJEN: Brann klarte poeng i Drammen, men om de er gode nok til å holde seg i Tippeligaen er mer usikkert. Erik Huseklepp, som her har lagt Mahammed Abu bak seg, virker å være på gang igjen, og skjøt Brann inn igjen i en kamp som så tapt ut. Foto: NTB ScanpixVis mer

1-2-scoringen gjorde Godset mer skade enn Kastratis røde kort

Alle ga Flamur Kastratis røde kort skylda for Strømsgodsets poengtap mot Brann. Men det var det taktiske dryppet før pause som kostet dem seieren.

DRAMMEN (Dagbladet): Å miste besinnelsen i en opphetet situasjon, uansett hvor dumt det er, det er sånt som skjer i fotball. Det kan ikke overraske noen. Dumskap skjer i fotball. Spesielt når du har fått deg en smell og føler deg urettferdig behandlet.

Så det er ikke Flamur Kastratis armer i ansiktet på Brann-stopper Vadim Demidov femten minutter før slutt, en forseelse som hadde rødt kort skrevet over hele seg, som har det største utropstegnet bak seg i mine notater.

Det er hendelsen som ga Erik Huseklepp muligheten til å redusere til 2- 1 på overtid i første omgang.

DA KLOKKA PASSERTE 45 minutter på Marienlyst hadde Strømsgodset bukta, begge endene og 2- 0 i målprotokollen. I tillegg hadde de ballen i form av et frispark midt på banen. De hadde med andre ord full kontroll. Men istedenfor å ta vare på ballen, holde den i laget og ro 2- 0 ledelsen i land til pause, så måkte de den fra seg.

Den neste Godset-berøringen på ballen var da Espen Bugge Pettersen hentet den ut av eget mål.

MYE GODT KAN sies om Erik Huseklepps redusering til 2- 1. Og ja, det var vakkert utført. Han startet som han skulle, kontrollerte ballen og gjorde alt det nødvendige riktig for å sette seg sjøl i posisjon til å bøye ballen opp i det lengste hjørnet. Men makan til arbeidsforhold vil han ikke få så veldig ofte i Tippeligaen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og det er det som er Strømsgodsets problem.

TO MANN KUNNE gå i press i egen boks da Erik Huseklepp vendte og satt opp høyrebeinet for skudd. Ingen av dem - verken Lars Christopher Vilsvik eller Nana - gjorde det. Og slik fikk Brann den oppturen ingen kunne se komme på veien inn til garderoben.

Så fort kan en fotballkamp snu.

FOR BRANN VAR egentlig sjanseløse i denne kampen. De forsvarte seg dypt, slapp inn to mål på veien og angrep, med et par hederlige unntak da Strømsgodset enten mistet ballen midt i banen eller ble kontret på i rommene sidebackene alltid etterlater seg når de stormer i angrep på kantene, med OBOS-ligaens balltempo. Og derfor var ikke bortelaget noen voldsomt trussel før Strømsgodset inviterte dem inn i kampen.

Men etter det så du hva en scoring, litt ekstra mot og veldig mye tro kan gjøre med et ikke altfor godt fotballag.

DU SÅ OGSÅ hvordan en enkelt feil kan få et trygt og godt hjemmelag til å falle sammen. Og hvordan angrep på angrep tappes for kraft og rytme. Som om Strømsgodset gikk seg fast i sin egen feil. Og slapp Brann stadig tettere innpå seg. For tar du bort Øyvind Storflors mulighet til å gjøre 3- 1 da Brann glemte å følge enda et løp fra kanten, så var det ikke så veldig mye mer Godset hadde etter pause.

Det er uvant på Marienlyst.

STRØMSGODSET SPILLER EN slags ryggmargsfotball hjemme i Drammen. Selv mot lag som parkerer bussen dypt på egen halvdel finner de veier til mål gjennom høyt balltempo og mange samtidige bevegelser. Og når spillvendingene kommer på høye sidebacker, og spissen, motsatt kant og en indreløper eller to stormer inn i boksen for å være der når innlegget kommer, er laget på sitt beste.

Når de mister ballen midt i banen er de å sitt verste.

HVA SOM SKAL holde Brann i Tippeligaen, ut over god struktur og et defensivt rammeverk som forteller meg at Brann ser ut til å bli sesongens laveste bortelag, er jeg mer usikker på. Selv om laget tar duellene villig vekk når det kastes et bein til dem er jeg ikke sikker på at laget har nivået inne. Ikke ennå i hvert fall. For selv om Erik Huseklepp synes å være på gang igjen, og Fredrik Haugens høyrefot kan gjøre mye ugagn fra alle posisjoner på motstanderens banehalvdel, er jeg veldig usikker på det som skjer når ramma sprekker og den enkelte forsvarsspiller må ta over for det lave kollektivet.

Og alle lag kommer ikke til å være like gavmilde som Strømsgodset.

LARS ARNE NILSEN representerer ikke bare trenerskiftet som måtte komme da Rikard Norling gikk seg fast i sine egne unnskyldninger forrige sesong. Han representerer også et kulturskifte. Hvilket betyr at det ikke er romantikk eller annet bergensk visvas som preger Brann 2016.

Med Lars Arne Nilsen er det hjernen som styrer, ikke hjertet.

DET SÅ DU i denne åpningskampen i Drammen. Brann skal ikke spille seg til fornyet kontrakt i Tippeligaen. Det ser ut som om planen er å klamre seg til den. Og det kan være klokt å ha som utgangspunkt i en overgangssesong der det skal bygges framtid.

Jo bedre tid Brann gir seg selv, jo bedre er det.

SÅNN SETT KAN man si det er guds lykke at laget ikke vant på Marienlyst. Da hadde det nemlig blitt halloi i Bergen, garantert. Mens det nå sikkert bare eksisterer en smule eufori der lavt ekstremt forsvarsspill og dårlig tempo i frispillingene bakfra «is the new black».