HARDT PRESSET:  José Mourinho. Foto: NTB Scanpix
HARDT PRESSET: José Mourinho. Foto: NTB ScanpixVis mer

1-3 for Liverpool gjorde Mourinho til «The Pathetic One»

Tapet for Liverpool var Chelseas sjette i ligaen og det niende siden sesongstart. Får ikke José Mourinho sparken nå får han det aldri.

Chelsea-Liverpool 1-3

JOSÉ MOURINHO HAR hengt i en stadig tynnere tråd den siste måneden. Etter ydmykelsen mot Liverpool handler nå alt om Chelsea-eier Roman Abramovichs tålmodighet. For det er ikke lenger trøbbel på Stamford Bridge.

Det er bunnløs KRISE.

AT JOSÉ MOURINHO i minuttene etter kampen leverer et av Premier League-historiens pinligste intervjuer gjør ikke saken bedre. Har du tatt navnet The Special One og tjener dine penger i Chelsea Football Club kan du ikke gå på TV uten ord og relevante forklaringer. Da takker du heller nei. For det var ingen fotballpersonlighet av betydelig kaliber som stort sett valgte «nothing» til svar på alle spørsmål om nåtid og framtid på Stamford Bridge.

Har Jose Mourinho noen gang sett patetisk og ynkelig ut, så gjorde han det etter denne kampen.  

OG KANSKJE ENDA verre for alle som bryr seg om Chelsea og for fansen som sang navnet hans så det runget over The Bridge. Han så ikke ut til å ha grepet om det underveis heller. Han var riktignok seg selv da dommer Mark Clattenburg lot tvilen komme Lucas til gode på stillingen 1-1, en tvilsom agjørelse som gjorde at Liverpool kunne fortsette med elleve mann, men ut over det er fortvilelse og frustrasjon det som preger Chelsea-manageren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og fortvilelse og frustrasjon skaper ikke gode løsninger.

Det skaper bare enda mer fortvilelse og frustrasjon.

THE SPECIAL ONE er ikke lenger den store sjefen som vet hvilke knapper han skal trykke på. De gangene han prøver seg nå blir det bare feil. For selv om det var tilnærmet normal Mourinho-prosedyre å legge seg lavt og gi bort initiativet etter den tidlige ledelsen (4. minutt), så var det ikke klokt.

Og da Philippe Coutinho endelig fikk tid og rom rett utenfor Chelseas 16-meter to minutter på overtid før pause - et faktum som forteller at selv det enkleste er vanskelig for Chelsea - var det i realiteten begynnelsen på slutten.

FOR SELV OM Chelsea var ok i begynnelsen av andreåpning var Liverpool smartere. Selv om Chelsea klarte å legge en smule press på bortelaget hadde Liverpool verktøyet som skulle til for å spille seg ut av det. Det ene handlet om å redusere ballinnehavet og begynne å slå langt - det andre om å få inn Christian Benteke.

Og mot det hadde ikke José Mourinho mottrekk.

NÅR CHELSEAS FORSVAR gir fra seg en meter eller tre er laget alltid sårbart. Det skjedde på 1-1, det gjentok seg på 1-2 (Coutinho) og det var for alle å se på 1-3 (Benteke). Og spesielt spikeren i kista, da både John Terry og Gary Cahill, må ha vært drepen for Mourinho.

Det kan også ha vært målet som koster ham jobben.

ALDRI HAR EN tittelforsvarer åpnet svakere i Premier League. Seks tap og 11 poeng på 11 kamper er ny rekord i Premier League. Og det er en statistikk José Mourinho selvfølgelig ikke kan leve med.

Spørsmålet er hva Roman Abramovich har igjen av tålmodighet.

CHELSEA HADDE BALLEN (42-58), brukte den dårligst og hadde færrest avslutninger på mål (2-7). Samtidig  løp Liverpool mer og lengre, for ikke å snakke om fortere og oftere med full innsats. Så det er ikke uflaks, marginer eller tvilsomme dommeravgjørelser som er Jose Mourinhos problem - det er laget hans.

Og jobben han gjør for å få spillerne til å prestere.