100 grunner til å huske

Tour de France får sikkert et flott jubileum. Men det blir enda bedre om vi ikke glemmer de som svindlet underveis.

 PÅ FATAL VEI:  Tom Simpson på vei mot toppen av Mont Ventoux. Litt seinere dør han av utmattelse med amfetamin og alkohol i blodet.
PÅ FATAL VEI: Tom Simpson på vei mot toppen av Mont Ventoux. Litt seinere dør han av utmattelse med amfetamin og alkohol i blodet.Vis mer

DENNE gangen var det Bernard Hinault som sa det. Han vant Tour de France fem ganger på 1970 -og 80-tallet, og snakker altså med mer erfaring enn de fleste:

- Vi må slutte å hente ut de døde, sa Hinault. Da tenkte ikke den tidligere stjernen på sportens ofre opp gjennom hundre utgaver av en av idrettens aller største klassikere, men derimot på syklingens svindlere som nå en etter en må svare for gamle synder.

Hinault syntes det var ille at landsmannen Laurent Jalabert sist uke måtte trekke seg som TV-kommentator fordi de franske antidopingmyndighetene til slutt fant ut at også han var blant de mange som brukte EPO seint på 1990-tallet.

Slik snakker Hinault samme språk som slitne unge syklister som er lei av fortida skygger for den fine sporten deres, men han snakker ikke sant.

En 100-åring som ikke vil snakke om fortida, blir sjelden sann.

DET var kanskje derfor teamsjef Bjarne Riis holdt seg unna den vanlige pressekonferansen til Saxo-laget forleden for å slippe enda en omdreining i sportens skittentøysvask etter Lance Armstrong. Riis var selv en av 90-åras sykkelsvindlere, og har ikke klart å ta noe troverdig oppgjør med det.

På samme vis timet tyskerne tidligere mester Jan Ullrich sin egen innrømmelse til dette Tour-jubileumet. Poenget var det slitte, triste:

•• Ja, jeg var dopet. Men det var da også alle andre.

Eller som det lød Ullrich sin variant:

- Jeg er ikke noe bedre enn Lance. Men heller ikke verre. Ingen av oss trodde vi var skyldige i noe som helst.

MED en slik forståelse av idrettens verdier blir sykkelsporten stående bom fast i dopinggjørma. De må ennå hente fram sine døde.

I denne Touren blir det Tom Simpson. Om fjorten dager tar rittet en sjelden avstikker tilbake til Mont Ventoux; den golde, månelandskapslignende  fjelltoppen i Provence der britiske Simpson plutselig skar ut av feltet i 1967.

Bildene av ham fra de siste sekundene er slike som klistrer seg fast. De tre tilskuerne som prøver å holde ham oppe på sykkelen, gjenopplivningsforsøkene på bakken der det ser ut som om hele kroppen rister og til slutt helikopteret som frakter ham borte. Noen sekunder flimrende svarthvitt dokumentasjon fra en fjern fortid om en utøver som døde midt i den idretten han var så glad i.

Det har vært mange slike dødsfall i helt ulike idretter, men syklingen må fortsette og bære dem med seg. Ganske enkelt fordi det er så mange av de beste som ennå er villig til å risikere eget liv og helse for å bli enda bedre.

DEN DAGEN syklet Tom Simpson på en blanding av amfetamin og alkohol. Det skulle visstnok hjelpe mot utmattelse og mageonde på samme vis som syklister gjennom alle de 100 Tour de France-rittene har fomlet med tanker og medikamenter for å finne ut hva som skal til for å beholde trøkket i pedalene.

Simpson ble dehydrert på denne ekstremt varme søndagen, og døde. Bare fordi han -- slik så mange andre i dette feltet -- var dopet. Etterpå fant politiet amfetaminpiller både i sykkelvesten og i britens følgebil.

er det reist et minnesmerke over Tom en drøy kilometer unna selve toppen. Tour de France-feltet kommer ikke til å stoppe der. Selv de ellers så antidoping-bevisste franske arrangørene har ved de siste passeringene unngått faste markeringer. Dødsfallet fikk sin betydning uansett. Året etter ble de første dopingtestene innført i rittet, og i dag er Tour'en i front for en renere sykkelsport.

Der befinner heldigvis også norsk sykling seg. Våre aller beste utøvere er også de mest tydelige på hvordan de vil vinne.

Det innebærer å ta fortida med både svindlerne og de døde med seg.

-

 MINNESMERKE MOT DOP:  En stein er blitt reist på vei mot toppen. Både til ære for en stor syklist og som en markering av det ondet dopingen gjør med sykkelsporten. FOTO:  AFP/Boris Horvat.
MINNESMERKE MOT DOP: En stein er blitt reist på vei mot toppen. Både til ære for en stor syklist og som en markering av det ondet dopingen gjør med sykkelsporten. FOTO: AFP/Boris Horvat. Vis mer