RØFFE TAK: Det er roing som gir Norge medaljer i Rio. Her Kristoffer Brun (til høyre) og Are Strandli etter bronsemedaljen i går. FOTO:: Heiko Junge / NTB scanpix.
RØFFE TAK: Det er roing som gir Norge medaljer i Rio. Her Kristoffer Brun (til høyre) og Are Strandli etter bronsemedaljen i går. FOTO:: Heiko Junge / NTB scanpix.Vis mer

13 år etter denne trenerens død, vinner Norge fortsatt hans medaljer

Vannsport er greia vår i sommer-OL. Men rosporten har betydd mye mer enn disse medaljene for norsk toppidrett.

NESTEN halvparten av Norges 140 medaljer i sommer-OL er tatt ved hjelp av båt. Mye i seiling for riktig lenge siden, men resten i padling og roing med stor innflytelse på dagens norske toppidrett.

All ære til Are Strandli, Kristoffer Brun, Kjetil Borch og Olaf Tufte for suveren innsats, men sporten deres er enda viktigere for oss enn disse medaljene:

  • Roing er ironisk nok selve maskinrommet i norsk toppidrett.

At den svensk importerte treneren Johan Flodin med hjelp av padlelegenden Eirik Verås Larsen på et par år har gjort at det fungerer så bra, betyr mye for resten av norske idrettsstjerner. Og dette trenersamarbeidet på tvers av grenene forteller hvorfor Norge på tross av foreløpig fattig medaljefangst i Rio, rangeres blant verdens beste idrettsnasjoner.

KUNNSKAP TIL ALLE: Rotrener Rolf Sæterdals treningsprinsipper har blitt brukt i årevis i alle utholdenhetsidretter. Her med OL-mester i skiskyting Halvard Hanevold. FOTO: Bjørn Sigurdsøn.
KUNNSKAP TIL ALLE: Rotrener Rolf Sæterdals treningsprinsipper har blitt brukt i årevis i alle utholdenhetsidretter. Her med OL-mester i skiskyting Halvard Hanevold. FOTO: Bjørn Sigurdsøn. Vis mer

FOR det er som det skal være at roerne igjen ordner en plass for Norge på medaljestatistikken:

  • Historien om norsk rosport de siste tiårene, er fortellingen om den eventyrlige norske toppidretten.

Det var roeren Rolf Sæterdal som kom inn i den nyetablerte Olympiatoppen før Albertville-OL i 1992 med klare krav til en helt detaljert treningshverdag og gode tanker rundt den oppladning i tynnluft. Der ble han værende som den sentrale lederen for all norsk utholdenhetstrening helt til han døde av hjertestans etter en fatal feilaktig vurdering på en legevakt i 2003.

STERK HJEMKOMST: Olaf Tufte blir tatt imot av Mona Sæterdal, enken etter Rolf, idet han kommer hjem til Gardemoen med sitt første OL-gull fra Aten 2004. FOTO:: Morten Holm / SCANPIX .
STERK HJEMKOMST: Olaf Tufte blir tatt imot av Mona Sæterdal, enken etter Rolf, idet han kommer hjem til Gardemoen med sitt første OL-gull fra Aten 2004. FOTO:: Morten Holm / SCANPIX . Vis mer

I denne perioden strukturerte han treningen for de fleste norske utholdenhetsidrettene selv om skriftlig struktur egentlig ikke var hans kjennetegn. Når det gjaldt å inspirere til et åpent samarbeid mellom de ulike idrettsgrenene, var Rolf Sæterdal derimot formidabel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SLIK fører linjene fra den sterke treningskulturen hos roerne til de gode resultatene i utholdenhetsidretter som skiskyting og langrenn. Fort ble alltid kunnskapssøkende Ole Einar Bjørndalen en av Sæterdals nærmeste, og med det kom stadig nye utøvere til.

Selv hjemlig klubbfotball hentet midt på 1990-tallet kunnskap direkte fra Sæterdal som ledet Olympiatoppens prosjekt for Lillestrøm i Tippeligaen.

Den sesongen gjorde LSK det så bra at også Nils Arne Eggen midt i RBKs gullalder tok seg en studietur ned til Østlandet for å sjekke hvordan det ble trent.

Hemmeligheten med en stramt styrt trening i forskjellige intensitetssoner hadde Sæterdal diskutert seg fram til med en sentral leder bak det østtyske idrettsmirakelet. Det var en kontakt han brøt da han seinere forstod at DDR-sporten ikke var mirakuløs, men derimot umenneskelig. Rolf Sæterdal var en beinhard dopingmotstander, og slik en tradisjonsbærer i et norsk utholdenhetsmiljø som holdt seg gjennomgående rent selv i den verste dopingtida

TORE ØVREBØ, dagens toppidrettsjef, er selv elev av Sæterdal. Også Øvrebø har bakgrunn som roer og trener for Olaf Tufte, og overtok ledelsen av utholdenhetsarbeidet på Olympiatoppen etter Sæterdals plutselige bortgang..

På samme vis var Tufte noen år før blitt Sæterdals gromgutt blant datidens mange norske utholdenhetsstjerner. Denne roeren ble selve eksempelet på hvordan store treningsmengder med riktig dosering kunne gi en lang internasjonal karriere.

Tidlig dro Olaf Tufte rundt som fasit på riktig trening. Den da nye rostjerna ble sendt på samlingene til de andre idrettene for å spre det glade treningsbudskapet. Det er en viktig bakgrunn for å skjønne hvor sentral rosporten har vært for all norsk utholdenhetsidrett.

Resten er en lang historie om norske suksess.

Og to flotte bronsemedaljer i Rio.