14 norske nasjonalhelter

Idrettshistoriker og tidligere TV-kommentator Per Jorsett mener at Idretts-Norge har hatt 14 nasjonalhelter. - Av disse er Bjørn Dæhlie den største. Av dagens aktive ligger alpinistene Lasse Kjus og Kjetil André Aamodt best an til å bli nasjonalhelter, sier Per Jorsett til Dagbladet.

Ifølge Jorsett har disse 14 vært nasjonale idrettshelter:

Skøyteløperen Oscar Mathisen, skiløperen Lauritz Bergendahl, skiløperen Thorleif Haug, kunstløpersken Sonja Henie, bokseren Otto von Porat, skihopperen Birger Ruud, skøyteløperen Ivar Ballangrud, fotballspillerne Henry «Tippen» Johansen, Jørgen Juve og Reidar Kvammen, skøyteløperen Hjalmar «Hjallis» Andersen, skøyteløperen Knut «Kupper'n» Johannesen, friidrettsutøveren Grete Waitz og skiløperen Bjørn Dæhlie.

- Selvfølelse

- Oscar Mathisen var den første nasjonale idrettshelten. Han ble kjent like etter 1905, i ei tid da det norske folk var på jakt etter selvfølelsen. Oscar var både en stor idrettsmann og en likandes kar. En ekte Kristiania-gutt som blant annet satte 14 verdensrekorder, sier Per Jorsett.

- Skiløperen Lauritz Bergendahl kom noe i skyggen av Mathisen, men hadde enorme triumfer i Holmenkollen (ti seirer). Selv om det på hans tid ennå ikke var innført internasjonale mesterskap, har en kapasitet som idrettshistorikeren Jakob Vaage påstått at Norge bare har hatt én skikonge: Lauritz Bergendahl. Den påstanden kom riktignok før Bjørn Dæhlies tid, sier Jorsett.

- Thorleif Haug («Hauer'n») var en minst like stor idrettsmann som Lauritz Bergendahl. En friskus med sjarmerende framtreden. I Chamonix-OL 1924 vant han tre gull, og var hovedansvarlig for at Norge viste verden vinterveien, sier Jorsett om skikongen fra Lier, som blant annet vant 5-mila i Kollen seks ganger.

- Sonja Henie var vakker, og slo seg fram i en idrettsgren det var internasjonal sus over: kunstløp. På 1920- og 30-tallet var hun isens dronning, sier Jorsett om Henie.

- Samtidig med Sonja kom bokseren Otto von Porat . Han ble OL-mester i tungvekt 1924, og var en stor, flott kar og en virkelig idrettshelt. Når han bokset, var Akersgata full av folk som ventet på at avisene skulle henge opp resultatet i vinduene, sier Jorsett.

- I 1930-åra kom hoppsjarmøreren Birger Ruud . Etter at broren Sigmund vant OL-sølv i 1928, uttalte han at «etter meg kommer Birger, og han blir mye bedre». Han tilhørte verdenseliten i 20 år, og vant to OL og tre VM, sier Jorsett om Kongsberg-løperen, som også var en fremragende alpinist.

- Samtidig fikk Norge en ny skøytekonge: Ivar Ballangrud . Han var i verdenseliten i 12 år og ble en veldig stor olympier. De fem NM-titlene hans strakte seg fra 1926 til 1939, sier Jorsett om Ballangrud, som blant annet ble OL-mester på 5000 meter i 1928 og på 500, 5000 og 10000 meter i 1936.

Ballangrud ble også verdensmester all round fire ganger (1926, 32, 36 og 38).

- Fra det legendariske bronselaget i 1936 er Henry «Tippen» Johansen , Jørgen Juve og Reidar Kvammen tre av de store navnene. Dette er også de eneste fotballnavnene på lista, sier Jorsett. Jørgen Juve er fortsatt toppscorer i norsk landslagssammenheng, med 33 mål.

Tynnere etter krigen

- Etterkrigstida har vært tynnere når det gjelder nasjonalhelter. Hjalmar «Hjallis» Andersen var den første store etter krigen. «Kong Glad» har en sjarme og utstråling som vi gleder oss over den dag i dag, sier Jorsett. «Hjallis» var verdens skøytekonge på første del av 1950-tallet, og ble OL-mester både på 500, 5000 og 10000 meter i 1952. Han vant også VM i 1950, 51 og 52 og satte tre verdensrekorder på 10000 meter og en på 5000 meter.

- Knut «Kupper'n» Johannesen overtok som nasjonalhelt etter «Hjallis». Åtte NM i åra 1955- 63 vekker oppsikt. 15.46,6 under OL i Squaw Valley var en rekordforbedring på hele 46 sekunder, og er en av skøytehistoriens mest berømte tider, sier Jorsett. «Kupper'n» ble OL-mester både i 1960 (10000 meter) og i 1964 (5000), og all round verdensmester i 1957 og 64.

- Langdistansedronningen Grete Waitz har en enorm karriere, og er fortsatt i fokus med sitt eget løp. Ble kanskje en enda større helt i USA enn her hjemme. Har både kommet på frimerke og sokkel. Jeg fikk selv i oppdrag av Posten å foreslå én idrettsutøver i en frimerkesamling, og forslaget på Grete Waitz ble vedtatt, sier Jorsett.

Grete Waitz vant blant annet VM i maraton 1983, og har ni seirer i New York Maraton.

Dæhlie øverst

- Av de 14 på lista mi er Bjørn Dæhlie aller størst. Foruten å være nasjonalhelt er han også Norges beste idrettsutøver gjennom tidene. På ei liste over de største idrettsutøverne topper Dæhlie foran Henie og Mathisen. På denne lista har jeg også to utøvere jeg ikke har med blant de 14 nasjonalheltene: Johann Olav Koss og Laila Schou Nilsen.

- Bak Dæhlie, Henie og Mathisen, følger Birger Ruud, «Hjallis», Haug, Waitz, Koss, Ballangrud og Schou Nilsen, sier Jorsett.

<B>Grete Waitz</B>
<B>Bjørn Dæhlie</B>
<B>Hjalmar «Hjallis» Andersen</B>
<B>Knut «Kuppern» Johannesen</B>
<B>Sonja Henie</B>
<B>Birger Ruud</B>