16 gull neste gang

Flagget var firt, ilden dødd ut, skjermen svart. Sjåvi-9 og jeg stirret tomt og rødøyde ut i den vårblanke februarsøndagsformiddagen etter nok en beinhard natt.

- Én medalje mindre enn på Lillehammer, Tyskland foran oss på statistikkene, ingen damegull og likevel er alle strålende fornøyd. For en mentalitet, mumlet Sjåvi-9.

- Sånt må du heve deg over, sa jeg. - Rett bytene framover, gamle PC. Vi uavhengige ekspertkommentatorer har nå to overordnede mål for vårt videre arbeid. For det første må vi bidra til det nasjonale OL-løft fram mot Salt Lake City, for det andre må vi analysere hva i helvete et OL-motto som «Kontraster, kultur, mot» egentlig betyr. Fikk du med deg saltlakeinnslaget nå nettopp? Er det meningen at de skal leke cowboy og ballettdanser i to uker?

- Jeg tror det skal oppfattes mer billedlig, sa Sjåvi-9. - Ta Thomas Alsgaard, for eksempel. «Kontraster» er Thomas på en god og dårlig dag; «kultur» er når han spiller gitar, «mot» er når han stikker italienere i ræva med skistaven. De to siste eksemplene kan du forresten bytte om på.

- Jeg skal tenke over det, svarte jeg. - Sant å si er jeg mer opptatt av hvordan vi skal forhåndsfinansiere 16 norske gull, 27 sølv og 2 bronsemedaljer i 2002. Noen milliarder kan alltids tas fra pensjonister og pleietrengende, de går sjelden på sportsstevner likevel, men noen milliarder er ikke nok. Det trengs mange milliarder.

- Der har verdikommisjonen en stor og nasjonal oppgave, samtykket Sjåvi-9. - Å dominere vinter-OL er den aller største norske verdien. Men kommisjonen må skaffe penger fort, her gjelder det at kua ikke dør mens graset gror. Det var billedlig, skjønner du? Bra at toppidrettsministeren er agrar.

- Så var det problemet med doping, sa jeg. - I Salt Lake City blir det viktig å avsløre bruk av mormonpreparater, men heldigvis har vi flinke folk til å ta seg av de greiene. Alt i alt kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg- til å få lagt meg. Sayonara til alle fra oss begge.