LAVERE NIVÅ: Her er eliteserietrenerne Ronny Deila (VIF), Ole Gunnar Solskjær (Molde) og Kåre Ingebrigtsen (RBK). Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
LAVERE NIVÅ: Her er eliteserietrenerne Ronny Deila (VIF), Ole Gunnar Solskjær (Molde) og Kåre Ingebrigtsen (RBK). Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Eliteserien og norsk fotball blir dårligere

16 lag i Eliteserien er et tegn på at vi ikke ønsker toppfotball i Norge

Rosenborg blir dårligere, Kåre Ingebrigtsen blir stadig surere og tabellen pakkes i toppen. Det gjør Eliteserien mer spennende, men et kvalitetstegn er det ikke.

DET ER IKKE dokumentert noe sted at norsk toppfotball er blitt svakere selv om landslagets 40 siste kamper og fjorårets Europa-fiasko uten lag i gruppespill kan brukes som et argument.

Det er egentlig bare en påstand.

NÅR DET ER sagt – og det sies ofte når notatblokker er lagt bort og mikrofoner og kameralys er slått av – jeg deler påstanden ett hundre prosent. Norsk toppfotball er ikke bare inne i ei bakevje. Den spilles på kvikksand. Der skjørheten og den totale mangelen på stabilitet er det som holder liv i produktet.

Selvfølgelig ikke fordi fotballen er bra.

Men fordi resultatene og kvalitetssvingningene gjør det spennende.

DU SER DET på landslaget, du ser det på klubbene og du ser det på altfor mange av de gode eliteseriespillerne som ikke tar nivået så fort de får sjansen og prøver seg ett steg opp utenfor landets grenser. Det er som landslagstrener Lars Lagerbäck uttrykte seg da han i positivitetens navn sa det var for mange jevne spillere i Norge. Istedenfor å si det er for få gode. Og det skyldes ikke at vi ikke kan, for selvfølgelig kan vi det – unntakene fra regelen, de spillerne vi fortsatt venter på skal bli så gode som vi håper og tror de kan bli, bekrefter jo det.

Nei, problemet er at vi ikke vil.

Gjennom å tviholde på dagens ligasystem er norsk toppfotball i ferd med å grave sin egen grav.

DET ER IKKE liv laga for 16 klubber i de to øverste ligaene i Norge. Ikke for klubbene og ikke for spillerne. I Eliteserien er det altfor mange spillere som ikke tar nivået og ville hatt bedre av å spille i OBOS-ligaen. I OBOS-ligaen ditto kontra PostNord-ligaen. Og for mange spillere som ikke er gode nok på det nivået de spiller drar ned kvaliteten i hverdagen, i kamp og gjør utvalget til eksporten vi ønsker og landslaget vi drømmer om dårligere.

Kall det gjerne en negativ spiral

DETTE ER IKKE en overflatisk diagnose tuftet på observasjoner eller synsbedrag 16+16-tilhengerne vil hevde kan sidestilles med hvordan fanden leser bibelen. Dette er dessverre i nabolaget til faktum. Det er for lett å bli eliteseriespiller i Norge. Veien til toppen er for kort. Og når breddefotballens mønsterklubb «tvinges» til å betale lønninger som resultat av en god sesong og et opprykk, slik det var for KFUM da de inntok OBOS-ligaen i 2016, blir det i min bok toppfotball på liksom.

Kan virkelig noen påstå vi blir bedre av det?

HVIS SPENNINGEN I Eliteserien og OBOS-ligaen er det som gjelder for norsk toppfotball, og ikke et konkurransedyktig landslag og klubber i europeiske gruppespill, altså bedre fotball, greit, kjør på med 16+16. Da lar jeg det bli med dette. Skal det fortsatt være sånn at Vålerengas Moa kan hentes rett inn i landslagstroppen igjen etter to scoringer mot Odd i Skien, hvilket Per-Mathias Høgmo gjorde for snart ti måneder siden fordi han ikke hadde andre alternativer, greit det også under 16+16 fanen. Jeg vil ikke nevne det igjen. Men ønsker vi mer enn at lille Sarpsborg 08 kunne toppet tabellen om de hadde slått nedrykkstippede Sandefjord i den trettende serierunden sist søndag, vel, da er det ikke greit.

Og bare så det er sagt, dette har ikke noe med Sarpsborg å gjøre.

Det er den generelle tilstanden, den som nå bejubles i spenningens navn, som er problemet.