DE VIL TIL NORGE: Krepin Diatta (18) gikk Sarpsborg for å bruke Eliteserien som et springbrett til Europa. Etter en sesong er han klar for Club Brügge. Det er en solskinnshistorie for gutten, for Sarpsborg og for norsk toppfotball. Og på det afrikanske kontinentet er de mange flere Diattaer. De fleste vil til Norge. Det handler bare om å gjøre jobben, finne dem, ta vare på dem og utvikle dem som spillere og mennesker. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
DE VIL TIL NORGE: Krepin Diatta (18) gikk Sarpsborg for å bruke Eliteserien som et springbrett til Europa. Etter en sesong er han klar for Club Brügge. Det er en solskinnshistorie for gutten, for Sarpsborg og for norsk toppfotball. Og på det afrikanske kontinentet er de mange flere Diattaer. De fleste vil til Norge. Det handler bare om å gjøre jobben, finne dem, ta vare på dem og utvikle dem som spillere og mennesker. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Afrikanske fotballspillere står i kø for å komme til Norge

18-åringen er det siste eksempelet på at afrikanske unggutter er gull verdt for norsk fotball

På 11 måneder går Sarpsborg mer enn 20 millioner kroner i pluss på en 18 år gammel senegaleser. Det er butikk det.

DE KOSTER NESTEN ingenting, noen av dem bare en flybillett før kontrakt eventuelt skrives. De kommer om du sender en invitasjon og er alltid villige til prøvespill. Hvilket betyr at unge afrikanske fotballspillere kan være det smarteste norske klubber investerer i.

Se bare på senegaleseren Krépin Diatta (18).

Over 20 millioner nettokroner pluss kontraktfestede prosenter ved eventuelt videresalg er som en egen liten oljebrønn for Sarpsborg.

CLUB BRÜGGE ER neste stopp for Krépin Diatta. Sarpsborg hadde riktignok akseptert et bud fra MLS-klubben New England Revolution, men det føltes ikke riktig for spilleren. Ikke nå. Han er ekstremt ung og blir 19 år 25. februar. Veien til Premier League eller en av de andre store ligaene er kortere fra Belgia enn USA. Og derfor jobbet Sarpsborg med å få Club Brügge på banen igjen, klubben som gjerne ville hente Diatta i det forrige overgangsvinduet.

Det klarte de.

MENER DU DIATTA er en av få gullfugler umulig å spotte før de tilfeldigvis bare blomstrer fordi alt faller på plass samtidig, det har vært mange før ham. Somen Tchoyi for eksempel, kameruneren som kom til Odd (2006), tok Tippeligaen med storm i Stabæk (2007 og 2008) for deretter å havne i West Bromwich via Red Bull Salzburg.

MAME BIRAM DIOUFF er en annen, Krepin Diattas landsmann, som gikk fra Molde til Manchester United (hemmelig overgangssum), videre til Blackburn, Hannover 96 og Stoke der han fortsatt spiller. Og i nær fortid, Abdullahi Suleiman (21), nigerianeren som ble solgt fra Viking til Eintracht Braunschweig for rundt ti millioner kroner etter en sesong i Stavanger (2016).

Alt sammen gode forretninger for de norske klubbene.

SÅ OGSÅ VIKINGS fortjeneste på Samuel Adegbenro (22), Suleimans landsmann som i sommer ble solgt fra Viking til Rosenborg for 15 millioner etter halvannen sesong i oljebyen. Det er enda bedre butikk enn Suleiman. Og med til det norsk-afrikanske eventyret hører selvfølgelig også historiene og karrierene til nigerianerne John Obi Mikel og Odion Ighalo, selv om førstnevnte allerede var kjøpt og betalt av Chelsea ved ankomst Oslo.

Mikel spilte seks kamper og scoret ett mål for Lyn.

Etter det fikk han elleve år på Stamford Bridge før han dro videre til Kina.

Ighalo kom til Norge gjennom Atta Aneke, spilte 20 ganger for Lyn, scoret ni mål og var i Italia og Spania før han i 2014 ble Watford-spiss.

Der hadde han så stor suksess at han før inneværende sesong ble solgt til Kina for over 200 millioner kroner.

FLERE HAR VÆR her og enda flere slike uslipte diamanter finnes der ute, de står faktisk i kø og vil til Europa alle mann. Det handler bare om å gjøre jobben, finne dem, treffe med akklimatiseringsutfordringene som går på sjokkerende klimatiske forandringer som snø og lave temperaturer, kunstgress, nytt språk, ny kultur og savn av venner og familie. For det finnes ingen garantier, det er mange eksempler på det også.

Men suksesshistoriene viser at det er verdt å prøve.

DET ER DERFOR Vålerenga, Odd, Lillestrøm, Viking og Stig Marius Torbjørnsen (Norrköping) var i Nigeria den andre uka i november. Sammen med Afrika-eksperten Atta Aneke, den Norge-baserte nigerianske agenten, ble de invitert til en turnering satt opp av Aneke. Det var kamper fra morgen til kveld, de norske klubbene kunne velge hvilke spillere de ville se om igjen, og gjerne også i hvilke posisjoner de ønsket å se dem i.

Så viktig er det norske markedet blitt for Nigerias og Afrikas mange talenter.

Gjennom Atta Aneke er Eliteserien (og Skandinavia) blitt drømmen, springbrettet og utstillingsvinduet til Europa.

DE FIRE NORSKE klubbene så flere interessante spillere i Abuja i november. Noen av dem vil komme på prøvespill denne vinteren. Risikoen er minimal, utgiftene ditto og med prøveukene i Norge får trenerne anledning til å se dem, ikke bare høre om dem (Ronny Deila var eneste trener på turen), sjekke dem ut i eget miljø og gjøre en grundigere evaluering.

Selv om ingenting er sikkert begrenser det faren for å hente katter fra sekken.

Samtidig er oppsiden stor.