VIKTIGERE BLIR DET IKKE: Per-Mathias Høgmo er to kamper unna å levere det han ble satt til for 26 måneder siden. Med Norge i EM vil landslaget og norsk fotball se starten på en æra som på sikt kan sammenlikns med alt deg gode som skjedde på 90-tallet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VIKTIGERE BLIR DET IKKE: Per-Mathias Høgmo er to kamper unna å levere det han ble satt til for 26 måneder siden. Med Norge i EM vil landslaget og norsk fotball se starten på en æra som på sikt kan sammenlikns med alt deg gode som skjedde på 90-tallet. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

2-1-seieren over Brasil er Norges desidert største. Slår vi Ungarn, vil det være ti ganger viktigere. Minst.

Noen fotballkamper betyr uendelig mye mer enn andre. Norge-Ungarn over 180 minutter hører hjemme i den kategorien.

(Dagbladet): 3-0-SEIEREN OVER Polen i Poznan 13. oktober 1993, kampen som i enden av en helt fenomenal kvalifisering ga oss avgjørende poengene som sendte Drillos til USA-VM, startet en ny æra i norsk fotball. Med alt det genererte av inntekter, interesse, stemning og optimisme vil jeg påstå det er det viktigste resultatet i den norske fotballhistorien.

OG MERK DEG viktigst. Og ikke størst. I den kategorien er det selvfølgelig ingenting som slår 2—1 over tittelforsvarer Brasil i Frankrike-VM 1998. Men mens Brasil-triumfen ga oss en historisk St. Hansaften, et litt bedre rykte og retten til å møte Italia i åttendedelsfinalen noen dager seinere (0-1), åpnet 3—0 over Polen døra til en ny æra.

Og det er det vi trenger nå.

En ny æra.

ET EM-SLUTTSPILL med norsk deltakelse neste sommer vil bety akkurat det. En ny æra. Søndag kveld kan norsk fotball igjen bli allemannseie. Kommer vi ut på topp etter to kamper mot Ungarn er vi tilbake i det gode selskap. Er EM-billetten vår har Prosjekt Høgmo gjenreist norsk fotballs stolthet og omdømme. Og det er spesielt to faktorer som gjør at dette er så ekstremt viktig selv om livet selvfølgelig vil gå videre (som om ingenting har skjedd?) skulle det verste skje i Budapest søndag kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ene er landslagets utviklingsmuligheter.

Det andre er fotballforbundets inntjenings- og vekstpotensial.

DA DRILLO KASTET kortene eller fikk sparken for snart 26 måneder siden, alt avhengig av hvordan du velger å tolke historiens mest omtalte trenerskifte i norsk fotball, overlot han ansvaret til Per-Mathias Høgmo med et smil og ordene «bordet er dekket». Det første var kanskje falskt, smilet mener jeg, igjen avhenger det av hvordan du velger å tolke rabalderet høsten 2013, men det med framtida var både ekte og fotballfaglig vel fundert. For Drillo så selvfølgelig det alle andre så — at vi hadde en sjelden generasjon på gang.

Det han derimot ikke tok høyde for er hvor lang tid det tar å tilegne seg internasjonal bordskikk.

10 AV U21-GUTTAS bronsevinnere fra Israel er blant Høgmos 24 utvalgte til Ungarn-kampene. Det er mange. Og et tydelig bevis på generasjonsskiftet landslaget gjennomgår. I tillegg har Josh King og Håvard Nielsen vært fast inventar. For ikke å snakke om Mats Møller Dæhli, som burde vært i EM, men som heller ble A-landslagsspiller noen måneder seinere, eller verdens kanskje beste 98-modell, Martin Ødegaard. Pluss nykommerne Moi Elyounoussi og Ole Selnæs.

SUMMEN AV UTVIKLINGSPOTENSIALET og NFFs øko-vekst-muligheter gjør Ungarn-kampene til de viktigste vi noen gang har spilt. Unge og uerfarne Norge trenger matching på det øverste nivået for å kunne fortsette den gode utviklingen. Og toget går nå. For det er ikke bare EM 2016 dette handler om, i et utviklingsperspektiv dreier det seg enda mer om kvalifiseringen til VM 2018. Der forskjellen på ti måneder med og uten EM-billett bare kan beskrives på en måte:

Dag og natt.

2-1 I MARSEILLE gjorde fotballnasjonen Norge kanskje gladere enn vi noen gang har vært. Det var stort. Seieren i Poznan startet en eventyrlig reise og gjorde oss til en fotballnasjon av betydning. Det var viktig. Og i kveld og søndag trenger vi noe som vil oppleves som helt enormt fordi det er så veldig viktig.

Først da, kvalifisert for EM i Frankrike neste sommer, vil bordet være dekket.