BILDEBONANZA:  Det ble tatt 2000 bilder på ett sekund da Emil Hegle Svendsen sikret gullet foran Martin Fourcade på mennenes fellestart. Foto: NTB Scanpix
BILDEBONANZA: Det ble tatt 2000 bilder på ett sekund da Emil Hegle Svendsen sikret gullet foran Martin Fourcade på mennenes fellestart. Foto: NTB ScanpixVis mer

2000 bilder i sekundet avgjorde at Svendsen var foran Fourcade

Forbløffende OL-teknologi.

(Dagbladet): Tre tusendeler. Umulig å spotte med det blotte øyet. Umulig å måle med en gammeldags stoppeklokke.

Det er så raskt at det er en hundredel av et blunk, en tusendel av et hjerteslag.

Men likevel var det den lille forskjellen som gjorde at Zbigniew Brodka tok gullet foran Koen Verweijs på 1500 meter for menn.

Tre tusendeler.

Stor jobb Det var ikke mye mer som skilte Emil Hegle Svendsen og Martin Fourvade på fellesstarten for menn.

Det virke umulig å skille. Men for Omega, som sto bak all tidtakingen i OL, ligger det årevis med planlegging bak skriver Gizmodo.

- Det hadde vært umulig for et selskap å bare ta tiden i OL. Du må øve hele året, sier leder for selskapet, Peter Hürzeler. Han tar oss med inn i verdenen til selskapet som avgjøre OL-gullene.

Jobben starter for over to år siden i Sotsji. Da startet selskapet å overvåke OL-byen. Samtidig startet utstyret å bli fraktet til Russland.

Det innebærer resultatlister, kameraer for å ta målfoto, fotoceller og en haug med utstyr. 50 kilometer med fiberkabler og 230 tonn med utstyr.

 JEVNT:  Det var lite som skilte Emil Hegle Svendsen og Martin Fourcade i fellesstarten. Foto: NTB Scanpix
JEVNT: Det var lite som skilte Emil Hegle Svendsen og Martin Fourcade i fellesstarten. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Vi kontrollerte utstyret ett år i forveien. 260 arbeidere fullførte jobben to uker før lekene startet, sier Hürzeler.

Ingenting overlates til tilfeldighetene.

Alt er overvåket Vi bruker skøytearenaen som et eksempel.

Først startpistolen. Den gamle med krutt er erstattet med en hypermoderne laserpistol. I det starteren trykker på knappen, starter den offisielle tidtakingen.

Alle utøverne har sensorer på anklene. Rundt på banen er det en haug med sensorer, som har full kontroll på utøverne. Informasjonen blir sendt direkte fra ankelen og inn i «tidtakerbua» underveis.

Og så til avslutningen.

Selskapet har blitt så selvsikre på tidtakingen at de er usikre på om det i det hele tatt er noe som heter delt seier.  I alpint avgjøres resultatene på hundredeler.

Men for eksempel i skøytesporten, har de lov til å gå helt ned på tusendeler. Hadde det vært alpint, måtte Koen Verweij delt gullet.  Men tidtakerne hadde full kontroll.

Målfoto-duellen Så tilbake til skiskyting.

Alle husker øyeblikket da Emil Hegle Svensen jublet for tidlig. Fourcade sneik seg opp på siden, og var bare 20 centimetere bak gullet.

Men at han ble dømt bak, var ingen tilfeldighet. Et høyteknologisk målfotoapparat tar  2000 bilder i sekundet.

Teknologien ble startet på grunn av en rik manns interesse for hest. Han hyret fotografen Eadweard Muybridge for å avgjøre om hesten galopperte med alle fire beina over bakken samtidig. Muybridge fant da opp det første raske kameraet, som har dannet grunnlaget for dagens målfotoapparater.

De første høyteknologiske kameraene ble brukt under London-OL i 1948. Da tok det 20-30 minutter før resultatet kom. I dag går det sekunder.

Og avgjøre gullkampen før man rekker å blunke. En eneste gang.