24 timer i Norge!!

DUBLIN/OSLO (Dagbladet): Malaysia, Singapore, en uke hjemme, Qatar, nesten flykræsj på Madeira, Brasil, Argentina, Marokko, Portugal, Frankrike, England, kyssesyken i fem uker, tilbake til England og to uker i Irland. Er det rart Henrik Bjørnstad (22) trenger 24 timer i Norge?

Du skjønner - jeg må hjem en tur, sa Henrik Bjørnstad etter golfsuksessen utenfor Dublin søndag kveld. Han hadde akkurat mistet det siste flyet ut av øya og ordnet seg enda ei natt på hotell. Og fordi han ikke trengte å være i skotske Loch Lomond før på tirsdag - som når dette leses altså er i dag - så landet han og caddy Rolf Solberg (25) på Gardermoen i går ettermiddag klokka 15.00.

For i løpet av 24 timer å vaske tøy, hilse på to mødre, møte kamerater og kanskje rekke den største drømmen av alt - et bad i sjøen.

- Det er ikke mye tid, men det er bedre enn ingenting, sier Henrik. - Det er viktig å komme vekk fra golfen også. Og sjøl om det bare blir ett døgn, så starter vi liksom på nytt når vi reiser til Skottland.

- Hadde vi reist direkte til Loch Lomond fra Dublin ville jeg følt det tungt og veldig slitsomt.

For fire-fem år siden - før Henrik Bjørnstad ble proff i august 1997 - gikk jeg og en kamerat noen golfrunder med den lovende og storebroren Marius på Bogstad i Oslo. Fra første utslag til siste putt var det to ting som var klinkende klart: Henrik Bjørnstad skulle bli proff - helst i går og aller helst i forrige uke - og Henrik Bjørnstad ble rasende over den minste lille feil.

Sjøl på slapp-av-runder - som Henrik kalte dem på flyet hjem i går - ble han forbannet.

- PÅ DET OMRÅDET har jeg blitt bedre, sier han oppriktig. - Mye bedre også, for å være helt ærlig. For læringsprosessen er sånn at du tror du kan alt inntil du skjønner at du nesten ikke kan noe i det hele tatt.

Og:

- Først da begynner du å bli bedre.

Akkurat nå er Henrik Bjørnstad veldig god. Så god at han faktisk tror han kan vinne de golfturneringene han stiller opp i. Og hvorfor ikke etter tre strålende og en bånn runde i Irish Open for en drøy uke siden - og tre like strålende og en middels runde i European Open som ble avsluttet søndag? Gutten har jo alt som skal til.

Det eneste det handler om er å sy en hel golfturnering sammen til den ultimate suksess.

- Jeg trodde det skulle være lettere å etablere seg på Europa-Touren enn det har vært, sier han. - Sjøl om jeg egentlig har vært fornøyd med spillet mitt i tre år, har jeg hatt mye motgang. Og først nå forstår jeg at det har vært bra - og lærerikt - jeg skjønner nemlig mer.

- Jeg har plukket opp ting på veien som har gjort meg klokere.

Tiger Woods begynte å spille golf under farspress før han fyllte fire år. Henrik Bjørnstad var nesten 11 da faren hans fikk en kamerat på grillfest-besøk som hadde med seg et golfsett til guttungen. To år seinere hadde han 5 i handicap, og som 15 åring var han scratchspiller (hcp.0).

Da bestemte han seg like godt for å bli proff.

- FRA JEG VAR 10 til 15 bodde jeg i Sverige, sier Henrik. - Først i Arvika - deretter i Kristianstad i Skåne. Og etter at jeg fikk det settet som var rasket sammen til meg var det kjørt.

- Jeg sluttet med fotball som 13-åring og ble golfspiller.

USA-studier, som mange norske unggutter velger for å få både sivil og sportslig utdannelse i det store landet, var derimot uaktuelt for Henrik Bjørnstad.

- Jeg var for utålmodig, sier han. - Jeg skulle jo bli proff. Og derfor dro jeg ut så fort jeg bare kunne. I august har jeg prøvd å leve av dette i fire år.

Golfspillet deles ofte opp i to deler: a) Det som skjer fra utslagstedet til green, og b) Det som skjer på og rundt det området der ballen skal senkes i hullet. Men det er en del til - minst like viktig som det rent praktiske ute i banen. Den heter c) Og sitter mellom øra!

- Helt korrekt, sier Henrik. - Golfen sitter mye i hodet. Og der er du tilbake til læreprosessen og den falske sjølgodheten. Da jeg gikk rundt på Bogstad som amatør - og gjorde feil på feil - var jeg overbevist om at jeg hadde den beste golfsvingen i verden.

Når den først sitter der, svingen altså, og det har tatt Henrik Bjørnstad to år - 24 måneder - bare å forandre på grepet rundt kølla, kan du begynne å tenke framover. Mot pengene. Og det er ingen dårlige tanker for en 22-åring.

Som trenger dem.

For å bli enda bedre.

Hvilket krever en liten forklaring:

I golf rangeres du etter innspilte penger. Jo mindre du tjener, jo større er faren for at du ikke får delta i turneringer - eller i verste fall - mister spillerettighetene for neste sesong. Før du har tjent nok til å vite at den biten er sikret surrer derfor øko-uroen, som ikke gjør deg bedre, rundt i hodet. Men når den biten er på plass - og den første skikkelige innbetalinga er på vei til banken - er det ikke flere bekymringer.

Bare utfordringer.

- FOR Å TJENE PENGER må du være god, sier Henrik Bjørnstad. - Men for å være god er det også viktig å ha penger. Det vil si - livet ditt som reisende golfspiller blir enklere hvis du ikke trenger å tenke på det økonomiske. Alt fungerer bedre hvis man har anledning til å ha det fint rundt seg.

Sponsoravtaler er en del av dette bildet. Og - Henrik Bjørnstad har ingen han blir rik av. Men utstyrsavtalene han har inngått gir ham i hvert fall det han trenger av klær, baller, briller, capser og gratis tellerskritt på mobiltelefonen.

Kanskje tida er inne for en manager med teft for salg av sjarm og gode golfkvaliteter?

- Hva er det jeg har - jo, jeg har en god advokat, sier Henrik. - Jeg har jobbet sammen med Arne Steen siden 1996. Men klart jeg ønsker meg sponsorer sjøl om jeg ikke orker å tenke på det nå. Skal jeg komme meg videre er jeg nødt til å holde fokus på golfen.

Så langt i år har Henrik Bjørnstad spilt 13 golfturneringer i de landene dette møtet ble innledet med. Det ville vært 14 om ikke innflygingen til Madeira hadde skremt vettet av ham.

- Det er et av de verste stedene å lande et fly, det er fryktelig turbulens der og vi var veldig nær en ulykke. Jeg trodde helt ærlig jeg skulle dø. Og da flyet snudde og landet et annet sted, dro jeg heller hjem til Norge.

- Jeg skal aldri mer reise til Madeira.

Kyssesyken han pådro seg, og som fortsatt gir ham litt høye leververdier, skal også snart i glemmeboka. Når det skjer, kan Henrik Bjørnstad begynne å trene for fullt igjen.

- Golfen går greit, det jeg ikke får lov til er jogging og styrketrening. Hvilket blir viktigere og viktigere også i denne sporten. For sjøl om det fysiske ikke har alt å si, så hjelper det - jeg tror nemlig slappfiskene er på vei ut.

Og:

- Det har aldri skadet sjølfølelsen å se OK ut, sier Henrik Bjørnstad.

<B>SLAPPER AV:</B> Noe skal man bruke flytida til også. Maten er spist og avisene lest.
<B>I RAMPELYSET:</B> På Gardermoen møter han det han er minst komfortabel med av alt - kameraene.
<B>UTSJEKKING:</B> Et nytt hotell er ferdigbodd, og Henrik betaler regninga.
<B>TIL FLYPLASSEN:</B> Norske aviser og TV-stasjoner ringer og vil ha intervjuer.