Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

250 meter i Vikersund

Bygger verdens største hoppbakke.

- Gå for 250 meter i Vikersund og glem luftslottet Rødkleiva i Oslo, mener eks-verdensmester Ole Gunnar Fidjestøl (44).

Modum i Buskerud tar for alvor sats i «vintersportens Formel 1» og vil bygge verdens største og mest moderne skiflygingsbakke. Anlegget har ligget der i snart 70 år allerede. Nå vil lokalmiljøet bygge om til Nye Vikersund og servere skihopp på opp mot 250 meter til en firedel av prisen målt mot Rødkleiva-prosjektet bakenfor Holmenkollen-anlegget.

Avstanden mellom «rivalene» er en times biltur.

- Det er ikke realistisk med to skiflygingsbakker innenfor så kort avstand i Norge. Den enes brød blir den andres død. Og man bør ikke bytte ut noe man vet hva er mot noe man ikke aner noe om, sier Fidjestøl til NTB.

Den tidligere storhopperen har selv svevd 190 meter (1987, seier i Planica) på sitt lengste. Han ble verdensmester i Oberstdorf i 1988.

- I Vikersund vil vi legge til rette for at bakken kan endres raskt i takt med tid og stil, og det med hjelp av enkle midler, slår 44-åringen fast.

Vrir tilløpet

Mens mammutprosjektet i Oslo ventelig vil koste om lag 200 millioner kroner, garanterer Vikersund-folket at Nye Vikersund vil komme på maksimalt 56,1 millioner kroner.

Inne i den prisen ligger blant annet:

• Riving av eksisterende tilløp, som har stått i snart 50 år og er bygget for en helt annen hoppstil.

• Vridning av tilløpet 33 meter mot sør og sprengning av unnarennet ni meter innover i fjellsiden for å skåne bakken for vind.

• Bygging av nytt dommertårn, starttårn og varmebu, VIP-tribuner, toalettanlegg, tekniske rom og kommentatorbokser.

• Flomlys for kveldsarrangementer.

Norges Skiforbund (NSF) skal innen utgangen av mars ha bestemt seg for hvilket av de to skiflygingsprosjektene de vil støtte. Vikersund-bakken har status som nasjonalanlegg foreløpig til utgangen av 2009.

- Vi vil ha forlenget avtale om nasjonalanlegg, og dessuten krever vi at NSF står på for å skaffe oss internasjonale renn, sier styreleder Arve Thorvik i Skiflyging Vikersund AS.

Sju nordmenn

Dagens verdensrekord er på 231,5 meter og innehas av finnen Matti Hautamäki (2003). Mens Vikersund bare kan vise til tre verdensrekorder (1966 og 1967) gjennom historien, har norske skihoppere større tradisjoner. Siden Lars Grini som førstemann i verden rundet 150 meter i Oberstdorf for snart 38 år siden, har sju nordmenn vært verdensrekordholdere.

De seks øvrige er Bjørn Wirkola (160 m i Planica 1969), Geir Ove Berg (173 m i Oberstdorf 1976), Vegard Opaas (193 m i Planica 1987), Espen Bredesen (209 m i Planica 1994), Lasse Ottesen (212 m i Planica 1997) og Tommy Ingebrigtsen (219,5 m i Planica 1999).

- Planica har tynet grenser hele tiden og ser for meg ut, i likhet med dagens øvrige skiflygingsbakker, til å være maksimalt utnyttet. Så langt er det ikke noe ønske i Det internasjonale skiforbundet om å sprenge ytterligere grenser, hevder Ole Gunnar Fidjestøl.

Planica har de siste 11 verdensrekordene. Før den slovenske storbakken tok over alt av rekorder, var Kulm, Oberstdorf og Harrachow dominerende skiflygingsbakker i verden.

(©NTB)

BAKKEN I DAG: Hoppbakken i Vikersund skal rustes opp, og nå skal det virkelig flys der.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media