3050 Mjøndalen er mer enn et postnummer - det er et herlig kjempende fotballag

I 1992 hadde Mjøndalen to poeng etter 13 kamper. Nå har de fire etter to.

• Strømsgodset - Mjøndalen 1-1

DRAMMEN (Dagbladet): Noen fotballkamper er av den typen at det ikke spiller noen rolle om innholdet er godt eller dårlig. Strømsgodset-Mjøndalen var en sånn fotballkamp. For selv om spillet var i nabolaget til skrekkelig gjorde nerven og dramaet matchen til et strålende underholdningsprodukt.

Akkurat som det skal være mellom naboer.

STRØMSGODSET VIL HEVDE de burde vunnet, og ja, de burde nok det. Men det ble ikke 1-1 fordi hjemmelaget hadde uflaks eller fordi Mads Gundersen reddet en heading fra Peter Kovacs på målstreken i den tyngste Godset-perioden mot slutten. Det ble 1-1 fordi Strømsgodset per 11. april ikke er gode nok. For det var ikke mulig å kjempe ned Mjøndalen på Marienlyst - du måtte spille dem ut, finne den rytmiske veien via godt balltempo og ditto samhandling.

Og det hadde ikke Strømsgodset.

DE MÅTTE FAKTISK  ha et drypp av en defensiv Mjøndalen-blunder (Erik Midtgardens tversoverpasning til Flamur Kastrati da halvtimen akkurat var rundet, så ille at jeg er fristet til å undersøke om pasningen kan klassifiseres som et selvmål) for i det hele tatt å stable på beina det angrepet som ga 1-1 (Mounir Hamoud).

MJØNDALEN LÆRTE MYE mye på Marienlyst i denne kampen.  Først og fremst om seg selv og hva det er mulig å utrette mot tippeligaovermakt bare man kjemper, kjemper og kjemper. Dernest at vår fremste liga ikke er et umulig sted å leve for laget med minst budsjett. For når Mjøndalen tar poeng på Marienlyst kan de jo i utgangspunktet ta poeng alle steder. Det er i hvert fall tankene og følelsen laget tok med seg fra Drammen, pluss det postgeografiske faktum at 3050 (Mjøndalen) inntil videre er mer enn 3040 (Drammen) også i fotballen.

Det er bare se på tabellen.

Den lyver ikke nå heller.

DØDBALLER SOM STARTER med Joachim Olsen Solbergs venstrebein - og da spiller det ingen rolle om de skrur innover eller utover, det er Olsen Solberg som har den jobben over hele banen, basta - er Mjøndalens fremste offensive våpen. Alle andre steder enn på Marienlyst i 3040 Drammen gjelder kanskje kontringspillet også, og gode forsøk på å finne hverandre på vei framover i banen, men i denne kampen var ikke det veldig prioritert. Det handlet bare om å komme opp i banen. Og vinne noe der i form av frispark, cornere og innkast. Kan hende det hadde noe med respekten å gjøre, hva vet jeg, men ingen kan klandre dem for det.

Ett poeng var som tre for Mjøndalen i denne kampen.

Og det fikk de.

HVEM SOM HADDE ballen mest er ikke noe tema i et lokalderby av denne typen. Ut over tallene i den bokførte statistikken forteller det ingenting om den generelle knokkeltilstanden ut over at hjemmelaget hadde en viss kontroll på kaoset uten å være flinke nok til å vinne det. Men antallet kramper skulle jeg gjerne ført til torgs, for de forteller hvorfor Mjøndalen evnet å bli hengende i tauene uten å bli slått ut.

De kjente ikke smerten.

Denne kampen betydde for mye til å ha det vondt.

ETT POENG PÅ to kamper er ikke problematisk for Godset. De har vært på Ullevaal og tapt for et bedre lag. Og så fikk selvfølelsen kjørt seg litt mot den lille naboen lenger oppe i elva. Men David Nielsen finner nok ut av det selv om det per dato er vanskelig å se hvem som skal score målene for Godset.

På Ullevaal var det Vålerenga som scoret for dem.

Og mot Mjøndalen venstrebacken Hamoud.

PETER KOVACS VAR god, sterk og farlig da han kom inn. Kanskje han bør starte neste gang. Eller kanskje både han og Thomas Sørum bør prøves samtidig. For å få mer dynamikk høyere i banen. Og hvorfor ikke flytte Iver Fossum ned fra hullet bak spissen og bruke ham som en av to sentrale midtbanespillere med frihet til å gå framover hver eneste gang han føler for det? Jeg sitter nemlig med en følelse av at en av våre neste og beste menn er enda bedre i den rollen.

Det har selvfølgelig med kjærlighet til Paul Scholes-rollen å gjøre — og den iboende fotballforelskelsen i den driftige midtbanespilleren som regjerer mellom banens to 16-metere.

Men det har også med Iver Fossums ferdigheter å gjøre.