GOD UTEN TRENING: Leif Kristian Haugen (tv), her i duell med franske Methieu Faivre, kjørte som en gud og vant begge sine omganger i lagkonkurransen i alpin-VM. Men han har ikke trent på det. Og det har ingen andre norske alpinister heller. Fordi det vi ikke tar os råd til det og prioriterer øvelsen som sto på VM-programmet for sjuende gang, og som neste vinter skal kjøres i OL. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
GOD UTEN TRENING: Leif Kristian Haugen (tv), her i duell med franske Methieu Faivre, kjørte som en gud og vant begge sine omganger i lagkonkurransen i alpin-VM. Men han har ikke trent på det. Og det har ingen andre norske alpinister heller. Fordi det vi ikke tar os råd til det og prioriterer øvelsen som sto på VM-programmet for sjuende gang, og som neste vinter skal kjøres i OL. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

VM i alpint

70 000 sveitserfranc står mellom Norge og et mulig OL-gull 2018. Skaff en sponsor og fiks det!

Har Olympiatoppen lært oss noe noe som helst så er det at VM- og OL-medaljer henger veldig høyt. Da er det direkte dumt av Norge å behandle lagkonkurransen i alpint som et Bokløv-hopp på slutten av 80-tallet.

LAGKONKURRANSEN I ALPINT har siden VM-debuten i 2005 fordelt 21 medaljer på verdens beste skinasjoner. Norge, som bare de siste to årene har vunnet 29 verdenscupseirer, har ikke kjørt hjem en eneste en. Og det er ikke fordi vi ikke kan eller ikke er gode nok i dette formatet, det er først og fremst fordi vi er motstandere og egentlig ikke liker det.

Akkurat slik vi ikke likte v-stilen, skøytingen i langrennsporet, klappskøytene - you name it.

DET ER IKKE mer enn et par uker siden slalåmfantomet Henrik Kristoffersen gikk ut og sa at han finner det meningsløst at en seier i paralellslalåm skal gi like mange verdenscuppoeng som en seier i Wengen, Kitzbühel eller Schladming. Hvorfor det? Fordi han, Henrik Kristoffersen, ikke trener på det? Fordi ingen norske alpinister trener på det? For øvelsen er det jo ikke noe galt med, eller formatet slik vi ofte ser det i store byer, ethvert paralellslalåmrenn er jo en fest for publikum og sponsorer.

Det er så bra at IOC har tatt det opp og gjør det til OL-øvelse i Pyeongchang ett år fram i tid.

OLYMPIATOPPEN OG NSF kan ikke late som om det ikke skjer og at lagkonkurransen i alpint er enda et Bokløv-hopp vi ikke helt har trua på. Så lenge arbeidet som gjøres og pengene som brukes blir målt på det som henges rundt halsen på utøverne, må også forholdene legges til rette i de øvelsene det er store sjanser for medalje. Og lagkonkurransen som ble kjørt for sjuende gang i VM denne tirsdagen er en slik øvelse.

At en startport koster 35 000 sveitserfranc og man trenger to for å kunne trene med mening, hva så?

Skaff en sponsor og fiks det!

LØPERNE SOM KJØRTE for Norge i St. Moritz - Kristin Lysdahl, Maren Skjøld, Leif Kristian Haugen og Aleksander Aamodt Kilde - hadde knapt trent på det de skulle gjøre, men skinte likevel om kapp med sola etter kvartfinaletapet for Frankrike. Grunn: Konkurranseformen er briljant og bygger oppunder en allerede strålende lagånd på tvers av kjønnene. Mann mot mann, kvinne mot kvinne, lag mot lag og nasjon mot nasjon er sånn vi liker det i idrett, det er derfor vi nordmenn er så gærne etter stafetter og jubler over lagmedaljer i hoppbakken. Og derfor kan vi ikke la de tre neste mesterskapsmedaljene i den alpine lagkonkurransen gå til konkurrentene uten at vi prøver, vi har allerede kastet bort sju genuine VM-muligheter.

Løperne er det nemlig ingenting i veien med, de er mer enn gode nok.

Og jo flere medaljer vi vinner i framtida, jo billigere blir investeringen.