83 grunner for Drillo til å være sær

Folket tipper at kvartfinalen i VM blir Drillos 89. og siste landskamp. Et langt sikrere tips er at han kommer til å fullføre sjefskarrieren uten å ta ut samme lag to ganger på rad. Litt fordi det har gått sport i det, mye fordi Drillo elsker å være en fotballsæring, men mest fordi det har gitt glimrende resultater.

Drillo fnyser av ordet selvtillit. Og han ser heller ikke verdien av å spille inn en førsteellever. Der skiller han seg fra majoriteten av verdens fotballeekspertise. Der også. Men han kan gi den samme ekspertisen nærmere 83 grunner til å være sær.

  • På Drillos handler tryggheten om at samtlige spillere skal føle seg sikre på at de når som helst er gode nok til å spille - ikke at de skal føle seg sikre på laget.
  • Og kontinuiteten handler om et fastspikret og gjennomarbeidet spillesystem - ikke om enkeltspillere i definerte roller.
  • Et sunt konkurranseklima.
  • Fleksibilitet og rettferdighet rundt laguttakene.
  • Høy moral.

Med en slik grunnholdning ivaretas flere av de viktigste verdiene på Drillos:

Drillo er ikke så opptatt av hva Drillos-kandidatene presterer på sine klubblag. Det viktigste kriteriet er at vedkommende er skadefri, og spiller jevnlig førstelagsfotball. Dermed vet Drillo at den fysiske formen er god. Han ser ikke den store verdien i å reise Europa rundt for å vurdere spillere i roller og systemer fjernt fra det han selv står for.

Kravet til innsats og prestasjoner på landslagssamlingene blir derfor ekstra høyt. Spillere som ikke er i stand til å yte hundre prosent, blir satt til andre aktiviteter. De øvrige får alle muligheter til å demonstrere at de er i form, og modne nok til å luke unna tilstrekkelig med dribleforsøk og støttepasninger i møtet med Drillo-stilen.

Alle stiller i utgangspunktet likt foran en Drillos-samling, uavhengig av suksessen i Hellas, Tyskland eller England.

En av Drillos sterkeste egenskaper er evnen til å analysere motstanderne - og gjøre de riktige valgene på bakgrunn av denne kunnskapen. Med færrest mulig faste brikker å forholde seg til, får Drillo også muligheten til å bruke all sin kløkt og kunnskap rundt laguttaket. Den friheten har endt i valg av spillere bare minutter før han har offentliggjort laget - og ofte på bakgrunn av den såkalte magafølelsen hans.

Men viktigst: Det har stort sett gitt suksess - og til dags dato er det vel ingen landslagskandidater som fortjener særlig medlidenhet hvis de føler seg oversett eller urettferdig behandlet av Drillo.

Drillos består for det meste av en gjeng unge mangemillionærer med blandet suksess. Det gir både primadonnanykkene og intrigene vekstvilkår. Men innad i Drillos er både fellesskapet og selvjustisen godt utviklet. Drillo setter sin ære i å behandle spillerne likt, enten de kommer fra Manchester eller Sogndal, og han er flink til å demonstrere holdningen både i ord og handlinger:

Kravet til prestasjoner på trening er likt for alle, og Drillo konstruerer konkurransesituasjoner som går både på holdningene og prestisjen løs. Dermed opprettholdes fokuseringen på det eneste overordnede: De sportslige kravene.

Hvis Drillos skulle knuse Marokko i åpningskampen, og absolutt all fornuft tilsier at de samme spillerne bør starte mot Skottland, så kan du være sikker på at Drillo finner på noe for å ivareta statistikken i sitt 86. uttak. Som å be midtstopperne bytte plass seg imellom, eller noe sånt.