87 ganger på rad i finalen

Siden Kollen-hopprennet 17. mars 2002 har Roar Ljøkelsøy vært i finaleomgangen i 87 verdenscuprenn på rad.

GARMISCH (Dagbladet): Ingen i v-cupsirkuset er i nærheten av å være så stabile som 29-åringen fra Orkdal. Fortsatt har han håp om å vinne hoppuka.

-  Med en slik plattform er det bare å fyre løs med alt jeg har. Jeg har ingen ting å tape, og satser alt på å gå forbi Janne Ahonen. Slår jeg ham med to meter i hvert av de fire hoppene som gjenstår, tar jeg ham i sammendraget, sier Ljøkelsøy til Dagbladet etter gårsdagens femteplass.

-  Gode nerver

Da han misset i Holmenkollen for snart fire år siden, var Hopp-Norge helt på kulen.

-  Den vinteren var det ingen bombe at jeg endte som tilskuer i finalen. Jeg var elendig som resten av hoppgjengen, og sleit på alle områder. Siden har jeg fått god kontroll på kroppen, mange adrenalinkick og gode nerver. Samtidig er jeg blitt flink til å takle press, sier Ljøkelsøy.

-  Justerer meg inn

Den fine koordinasjonen gjør at han lett justerer seg inn igjen de gangene utgangspunktet er dårlig. Samtidig liker han ikke å dumme seg ut i hoppbakken.

-  Jeg visste det var lenge siden jeg røk ut i første omgang, men ikke at det er 87 renn og snart fire år siden jeg ikke var blant de 30 beste. I går var det småting å utsette på begge hoppene. Selv om jeg hoppet meg opp tre plasser i finaleomgangen, var jeg for sein i sistehoppet på 118,5 meter, sier Ljøkelsøy.

 POPULÆR:  Etter femteplassen i Garmisch i går ville også disse polakkene ha en bit av Roar Ljøkelsøy. -  I Innsbruck og Bischofshofen blir det full gass fra første hopp, sier Ljøkelsøy. Foto. Daniel Sannum Lauten
POPULÆR: Etter femteplassen i Garmisch i går ville også disse polakkene ha en bit av Roar Ljøkelsøy. - I Innsbruck og Bischofshofen blir det full gass fra første hopp, sier Ljøkelsøy. Foto. Daniel Sannum Lauten Vis mer

-  Bare seieren teller

14,9 poeng skiller fram til Janne Ahonen etter halvkjørt Hoppuke. Ljøkelsøy på fjerdeplass har også gårsdagens seierherre Jakub Janda og Matti Hautamäki foran seg på lista.

-  I Innsbruck og Bischofshofen blir det full gass fra første hopp. Om jeg blir fjerde- eller tolvtemann sammenlagt spiller ingen rolle. Det eneste som teller er å vinne, sier Ljøkelsøy.

Foran rennet i går ble det offentliggjort at han hadde flydd nest lengst av samtlige i verdenscupen i 2005. Østerrikeren Thomas Morgenstern var lengst med 7 078,5 meter. Ljøkelsøys sammenlagtdistanse i lufta var 20 meter kortere - 7 058,5 meter.

-  Klar til å vinne

-  Tilsammen har jeg nok vært i lufta sånn cirka fire mil. Jeg elsker å fly, og har alltid syntes det er noe spesielt å kjempe mot luftkreftene, sier Ljøkelsøy.

Landslagstrener Mika Kojonkoski tippet Ahonen som hoppukevinner i Dagbladet før sirkuset begynte, og ser ingen grunn til å forandre på det etter to renn.

-  Ahonen er sterk, mestrer alle slags forhold og beholder favorittstempelet. Samtidig er det små marginer i denne sporten, og 14,9 poeng er ikke mye. Spesielt når det er knock-outrenn, sier Kojonkoski etter femteplassen til Ljøkelsøy, 16. plassen til Bjørn Einar Romøren og 20. plassen til Lars Bystøl på årets første dag.

Kojonkoski tror Ljøkelsøy vil være en gjenganger blant de tre beste i tida framover.

-  Han er også klar til å vinne, det er bare å være tålmodig, sier Mika Kojonkoski til Dagbladet .

 Bjørn Einar Romøren var beste norske etter første omgang, men etter å ha slått av 12 meter falt han ned fra sjuende til 16.plass i finaleomgangen.

-  Jeg er forbannet. Det skal ikke skje at jeg konkurrerer så dårlig. Dette var juniortabbe nummer en, sier Romøren (24) til Dagbladet.

Tabba han gjorde var klassisk.

-  Jeg skulle ta ut det lille ekstra, og satt for langt frampå allerede fra starten av. Istedet for å la skiene gli, satt jeg og kjente etter og holdt igjen, sier Romøren.

Det som kunne blitt en kanonstart på det nye året, var plutselig ingen ting.