Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Absolutt alt er som før

VM-innsatsen viser mye god jobbing i hele håndball-Norge.

KUNNSKAPSREGIMET LEVER VIDERE: Thorir Hergeirsson kan juble for seier i den første virkelige tøffe og viktige kampen etter at han overtok som hovedtrener for de norske håndballjentene. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix
KUNNSKAPSREGIMET LEVER VIDERE: Thorir Hergeirsson kan juble for seier i den første virkelige tøffe og viktige kampen etter at han overtok som hovedtrener for de norske håndballjentene. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix Vis mer

||| DET ER LETT å fleipe med den årlige desembervandringen av norske charterturister på rituelt besøk gjennom rekken av verdens tommeste idrettshaller. Nei; håndball for jenter er definitivt ingen stor publikumsidrett, men det er vår idrett.

Nettopp eierskapet til sporten viser seg for fullt i dette mesterskapet. Norge kommer med en ny trener etter folkehelten Marit Breivik. Han hadde  i utgangspunktet ikke med noe optimalt lag, og underveis har det haltet fram enda flere utskiftninger. Likevel kommer håndballjentene til å spille om en ny VM-medalje.

Det er imponerende uansett populariteten til på sporten.

FOR DETTE LAGET er mye mer enn en sportslig julekalender der folk flest lykkelig åpner den daglige luken til langt inn mot høytiden. Det er selve beviset på at håndball som bred norsk kvinneidrett drives tvers igjennom sunt.

År etter år kommer det fram nye spillere til de ulike mesterskapene. Det har kanskje vært større norske talenter enn ferske landslagsjenter som Ida Alstad, Tine Stange og Anja Edin, men de er  allerede alle tre støttespillere på ett av VMs beste lag. Akuratt det er prestasjon å være stolt over for håndballmiljøet.

BARE alderssammensetningen på de tre nye solide tilskuddene til den norske håndballdominansen forteller om god jobbing i klubbene. Dette er ikke de største barnestjernene som lett har tatt plass på landslaget. Tine Stange fra Tønsberg er 23, trønderen Ida Alstad 24 og Anja Edin trent opp i den gamle håndballbastionen Grenland er blitt 26.

Det viser en norsk klubbhåndball som evner å utvikle egne spillere over mange år selv om det lokale grunnlaget hverken er stappfulle tribuner eller fete lønnskontoer. Sporten på dette nivået er bare proff i holdninger. Det holder i internasjonal jentehåndball.

HVA DET holder til, er en annen sak.

Kampen mot Romania var et langt steg framover etter knotet mot Ungarn, men igjen var det ganske tett mellom feilvurderingene i det etablerte offensive spillet.

I den svakeste perioden midt i andreomgangen ble laget holdt inne av tøffheten til Karoline Dyhre Breivang og skuddstyrken til Tonje Nøstvold. Der og da virket det i spinkleste laget for et mesterlag, men samtidig var det andre glimt av klassespill. Særlig et par koblinger mellom Linn Kristin Riegelhuth og Kari Mette Johansen holdt høyt nivå.

DIT KAN OGSÅ de ferske spillerne komme ganske snart. Innledningen til Tine Stange var strålende de gangene hun satte full fart mot motstanderen sin. På samme vis var Ida Alstad glitrende i et par defensive dueller.

Likevel er det rammen som foreløpig sitter best. Thorir Hergeirsson taktikk tok fullstendig ut rumenernes sterke strekspiller, og igjen kontrollerte han laget greit gjennom den spennende innspurten.

TIL SAMMEN er det et nytt tegn på at langvarige kunnskapsregimet rundt de norske håndballjentene regjerer fornuftig videre etter Marit Breivik.

Det er denne ledelsen som har gjort den brede norske klubbkulturen til noe av det beste vi har av internasjonal idrett. Om ikke det fyller opp tribunene verden over, kan det uansett fylle norske håndballvenner med stolthet.       

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media