Absolutt Drillos

Gjør klar til sterke saker i EM-kvaliken lørdag kveld. Mot Spania blir det Absolutt Drillos om du liker det eller ikke.

LA MANGA (Dagbladet.no): Gode varemerker er ikke til å kimse av. Navnet 'Drillos' ble til og med skjenket av det norske folk. Det skjedde i kjærlighet gjennom en avstemning her i Dagbladet tidlig på 90-tallet.

Etterpå er det mange som har prøvd å glemme kjærlighetserklæringen sin til det norske fotballandslaget , men mot Spania er det bare å lete fram gamle følelser:

** Du får se det Drillos du engang ble så betatt av.

I hvert fall om trener Nils Johan Semb får det han ba om på treningen seint i går kveld.

For nå vet Semb hva han vil. Det har tilsynelatende ikke alltid vært like klart.

Originalen

Absolutt Drillos først:

De som husker godt, vet at Egil Drillo Olsen i sine første kamper med landslaget prioriterte overgangsfasen fra midtbanen høyere enn det lange framspillet mot etablert forsvar. Langballen mot Jostein Flo ble et element i den norske stilen først et par år seinere. Tempoet og angrepsviljen fra det øyeblikket vi vinner ballen, er da også lettere å bli glad i enn høy og lang måking fra eget forsvar.

Det var det nye motet og den klippefaste troen på egne ferdigheter fra midtbanen som feide inn med Drillo, fra åpningskampen på Bislett mot VM-sensasjonen Kamerun for 13 år siden. Etter det har lykken hos store deler av fotballfolket snudd, men det går an å håpe nå som det orginale midtbanespillet er på plass. På det golf-friserte treningsteppet på La Manga i går kveld jaget i hvert fall Semb spillerne sine direkte mot bakrom etter hver eneste ballerobring.

Klusset med stilen

Han har nok ikke alltid gjort det.

Eller mer presist:

Semb har ikke vært konsekvent i valget av overgangsspillere på midtbanen.

Da Norge var som dårligst under Nils Johan Semb i EM 2000, var stablingen av spisser i midtbaneposisjon påfallende. Når Semb selv titter tilbake på landslagskarrieren sin, tipper jeg at han er minst fornøyd de gangene han i spillervalgene gikk på akkord med stilvalget sitt.

Slike feil er det lett å gjøre. Det vil alltid være et press for å få de antatt beste spillerne på laget, og aldri er presset sterkere enn når det gjelder å få dyttet flest mulig spisser inn på banen. Den typiske spissen Steffen Iversen som høyre indreløper i den avgjørende EM-kampen mot Slovenia i 2000, er et eksempel på et slikt mislykket folkevalg.

Helst løpegutter

I tillegg har landslaget under Semb langt oftere enn under Drillo unnlatt å bruke overgangsmuligheter. Igjen har det sannsynligvis mest med spillervalgene å gjøre:

** Dess fetere Englandsproffene har levd, dess treigere har de vært å få på løp.

Unntatt Leo selvfølgelig.

I går var det nettopp disse bevisste løpene som ble stresset i intern kamp sju mot sju på halv bane. John Arne Riise var aller best. Han er en løpsmaskin, men har i høst hatt plunder med å komme i gang i landskampene. Om han har vært overtent eller ukonsentrert vet han knapt selv. Klarer Semb å hjelpe Riise til å løpe opp mot kapasiteten sin i lørdagens oppgjør, er en forutsetning på plass for et bra resultat.

Et par andre mangler. Treningen i dag er utsatt på grunn av de mange skadene.

Akkurat det er ingen krise. Med enkle, effektive retningslinjer for angrepsspillet er Nils Johan Semb og Norge allerede bedre i gang enn på lenge.

<B>VIKTIG LØPSMASKIN: John Arne Riise er i gang.
<B>MØTER DRILLOS: Raul og resten av det spanske stjernegalleriet møter et landslag som spiller som Drillos gjorde.
BANKET BRASIL: Fem år har gått siden Drillos banket Brasil i VM.