Absolutt på bortebane

Det går ikke an å være lenger hjemmefra enn når du spiller bordtennis i Kina. Det er der Tommy Urhaug kan vinne.

BEIJING (Dagbladet): Foreløpig er det ingen som har slått kineserne i deres egen idrett her i byen. Fire av fire gull ble igjen etter OL.

Da presset var som størst for vertsnasjonen, presterte utøverne deres best. Jentene tok alle medaljene, guttene tok alle medaljene og de to kinesiske lagene vant greit begge klassene i den nye olympiske lagkonkurransen.

For å følge opp denne herligheten i Paralympics, har kineserne hatt de beste funksjonshemmete spillerne sine samlet i årelange treningsleire. Resultatet venter nasjonen på utover i uka i en for lengst utsolgt OL-arena på Peking Universitetet midt i byen.

Velkommen til verdens mest typiske bortebane, Tommy Urhaug!

SELV HOLDER HAN en franskmann og et par sørkoreanerne som de hardeste konkurrentene når han kommer fram til cupavslutningen i kveld. Franskmannen tapte han for i EM sist høst og en av sørkoreanerne lurte ham bokstavelig talt for medalje sist i Aten-OL.

De tre kineserne i klassen for rullestolbrukere vet Tommy mindre om. Han fulgte dem greit mens de spilte internasjonalt, men i den lange ventetida inn mot Paralympics kan det ha skjedd endringer i spillet deres. Med et rekrutteringsgrunnlag på 83 millioner funksjonshemmete utvikler kineserne nasjonalsporten sin fort.

SÅNN HAR DET stort settvært siden Det internasjonale bordtennisforbundet som den eneste av verdensidrettene raskt valgte Fastlands-Kinas side under konflikten med Taiwan på 1950-tallet. Da ble bordtennisen selve uttrykket for det nye kommunistiske regimet.

Etter at kineserne feiret sitt første VM-gull i 1959, har de dominert sporten. 18 av 22 OL-gull i bordtennis, er vunnet av Kina. Det å være bordtennisstjerne er med et par store svenske unntak, ensbetydende med å være kinesisk.

MANGLER BARE OL-GULL: Tommy Urhaug har fire VM-gull, sju EM-gull og mangler bare OL-gull i karrieren sin. Dagbladets kommentator Esten O. Sæther mener han får den i Paralympics i Kina. Foto: Hans Arne Vedlog
MANGLER BARE OL-GULL: Tommy Urhaug har fire VM-gull, sju EM-gull og mangler bare OL-gull i karrieren sin. Dagbladets kommentator Esten O. Sæther mener han får den i Paralympics i Kina. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Til Beijing-OL kom seksten av de andre nasjonene med importerte kinesere på laget. Strømmen av bordtennisspillende kinesere som ikke har klart å kvalifisere seg gjennom hjemlandets finmaskete rekrutteringsnett, har vært så stor at det nå blir innført en aldersgrense for nasjonsbytte. Er du kineser og eldre enn 20 år, går det ikke lenger an å spille bordtennis for et annet land.

FOR TOMMY URHAUG har foreløpig det meste vært mulig. Han har en av norsk idretts mest bemerkelsesverdige karrierer.

Fra rullestolen sin er han ranket blant de førti beste i vanlig konkurranse. Ved hjelp av en unik forflytningsteknikk med stolen, klarer han å spille jevnt med dem som danser bak bordet med begge beina i norsk 1. divisjon.

Mot rullende motstandere har han i årevis vært best. Fire VM-gull, sju EM-gull; bare OL-gullet mangler.

Da han hadde sjansen forrige gang i Aten, røk han ut i kvartfinalen mot en sørkoreaner som jukset med belegget på racketen. Det ble ikke oppdaget før i kampen etter, og det var for seint for den norske favoritten.

BORDTENNISEN er full av triks på begge sider av streken. Hele tida gjelder det å utfordre på en ny måte. Selv kineserne vaklet en stund på 90-tallet fordi de ble for konservative i tilnærmingen.

Etterpå har de lært og gjort nettopp stilstudier til en favorittøvelse. De største kinesiske talentene blir testet internasjonalt mens de er svært unge for å se hvordan de klarer å møte ulike teknikker. Hjemme på treningsleirene deres blir det satt opp prototyper av forskjellige internasjonale motstandere for å sikre stjernene en daglig maksimal sparring.

DET ER EN SLIK tenkning som har gjort at Tommy hjemme i treningslokalet på Radøy ungdomsskole har rullet ut 17 meter med det gulvbelegget han konkurrerer på i salen til Peking Universitetet.

Absolutt på bortebane

Belegget er litt mykere, og en stund trodde han at det krevde store endringer på spillestilen:

- Nå ser jeg at det holder å spille som jeg har gjort. Det gir en god følelse, sier Tommy til meg før kvartfinalen.

Innledningskampene har vært ren rutine. Tommy Urhaug er trygg. Han vet at han er bra nok for oppgaven om han klarer å slippe seg løs.

Men det er ofte det vanskeligste på den absolutte bortebanen.