Norsk forbud mot høydehus

Absurd midt i klimakrisa

Hvorfor skal norsk toppidrett gjøre seg til for å vinne OL-medaljer, mens kloden brenner?

EN FAMILESAK: Familien Ingebrigtsen har lenge kritisert det norske forbudet mot høydehus. Når de nå knytter forbudettil byggingen av varmehus foran bygget til Olympiatoppen i Oslo, har de et enda bedre poeng enn de kanskje har tenkt på. Dette er en helt misforstått toppidrettssatsing. FOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpix
EN FAMILESAK: Familien Ingebrigtsen har lenge kritisert det norske forbudet mot høydehus. Når de nå knytter forbudettil byggingen av varmehus foran bygget til Olympiatoppen i Oslo, har de et enda bedre poeng enn de kanskje har tenkt på. Dette er en helt misforstått toppidrettssatsing. FOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer

HVER eneste gang en norsk idrettsstjerne ber om å få bygge nye høydehus, er det bare å klappe. Det er en fin anledning til å prate om hvilken toppidrett vi vil ha. Om hva alle de medaljene Norge nå vinner i EM, VM og OL egentlig er verdt:

  • For mens stjernene synes det er urettferdig at konkurrentene deres får bruke høydehus, vinner vi mer enn noen gang.

Det særnorske forbudet mot høydehus; altså en bygning, et rom eller et telt der det er kunstig tynn luft som i høyde over et par tusen meter, ble innført på Idrettstinget i 2 003. Av noen ble det opplevd som breddeidrettens kupp mot eliten, og litt seinere ba Olympiatoppen om at forbudet skulle bli opphevet:

- Vi er klar for å ta debatten nå. Den har vi for så vidt ventet på også. Det er en viktig debatt å ta for at Norge skal hevde seg. Spesielt på utholdenhetssiden, sa daværende toppidrettssjef Jarle Aambø.

Debatten endte på Idrettstinget i 2015 der forbudet ble opprettholdt. Ikke fordi norsk toppidrett uten høydehus gjorde det resultatmessig bedre enn noen gang, men fordi de fleste hadde skjønt sammenhengen mellom forbudet og all den norske suksessen.

Og ikke latt seg bløffe som Jakob Ingebrigtsen.

I DAG har den unge løperstjernen et viktig innspill om høydehus i Aftenposten:

- Høydehus er ikke lov, men varmekammer er greit. Det er slikt jeg kaller dobbeltmoral. Det er så uetisk at det er kvalmende, sier Jakob, og blir støttet av pappa Gjert:

- Høydehus er så langt fra juks som du kan komme. Da må du også se på klimarom. Hva er det man gjør der? Man påvirker omgivelsene til å være noe annet enn de er på naturlig vis. Jeg ser ikke noe forskjell på klimarom og høydehus. Det er akkurat det samme, sier den som alltid tydelige treningssjefen i familien.

Og har rett.

FOR dette forbudet mot høydehus har med dagens internasjonale lovverk, lite å gjøre med idrettsetikk eller nasjonal dobbeltmoral. Dette dreier seg om å beholde en toppidrett som er tettest mulig knyttet til breddeidretten.

Akkurat den forbindelsen er et norsk særpreg. Det er ikke mer enn litt over ett år siden at den nåværende toppidrettssjefen Tore Øvrebø brukte den forbløffende norske suksessen under vinter-OL i Pyeongchang til å forklare verdenspressen sammenhengen mellom antall medaljer og den særnorske folkeidretten. At vi ønsket å la barna leke i de lokale idrettsklubbene så lenge som mulig, fordi denne naturlige tilnærmingen til eliteidrett i lengden også ga flest medaljer.

At norsk idrett var noe for seg selv.

DET var en troverdig forklaring som ble spredt globalt. Fortellingen om fordelene ved å ha en mest mulig folkelig eliteidrett, er sann. Det er en tett sammenheng mellom den åpne, lokale idretten vår og de ekstreme resultatene som forbauser utenlandske eksperter. Norge er i beste forstand en idrettsnasjon med en egen kultur for det å drive sport.

Nettopp derfor skulle varmeteltet utenfor Olympiatoppen ved Sognsvatn i Oslo aldri vært slått opp. I en global klimakrise er et varmetelt i seg selv absurd.

Ja; det blir sannsynligvis ekstremt varmt under OL i Tokyo neste sommer, men midt i denne klimakrisen kan ikke norsk eliteidrett være mest opptatt av å komme hjem med flest mulig medaljer.

Det rimer ikke med eliteidrettens samfunnsoppdrag; altså det å ta medaljer på en måte som folk flest kan kjenne seg igjen i.

HENSYNET til toppidrettens omdømme var også hovedbegrunnelsen da Idrettens etiske medisinske råd før den forrige store debatten om høydehus, kom med et enstemmig innspill om å holde på forbudet. Siden den gang har idrettsbevegelsen kvittet seg med dette etikkrådet. I sitt klarsyn ble disse kritikerne kanskje for brysomme.

For lysten til å vinne må temmes hos de fleste av oss. Denne gangen får denne vinnerviljen den ellers reflekterte toppidrettssjefen til å stoppe kritikken fra Jakob Ingebrigtsen med en bløff:

- Jeg har respekt for Ingebrigtsen-familiens synspunkter. Men det er slik at det ene handler om et særnorsk forbud hvor det ikke er lov å manipulere innåndingsluften; mens det andre er endring av temperatur og luftfuktighet. Det er lov, sier Tore Øvrebø til Aftenposten.

Som om dette er et spørsmål om regler.

Og ikke om holdningene våre.

HELT siden forbudet mot høydehus ble innført, har selve regelen vært under press. Men toppidrettssjefen bløffer også seg selv, om han stopper i det rent juridiske.

Det er jo under hans ledelse at norsk eliteidrett er blitt bedre en noen gang. Suksessen er størst i de folkeidrettene som langrenn, håndball og friidrett der bredden landet rundt er grunnlaget for resultatene. Det er denne særnorske kulturen som blir ødelagt når eliteidretten blir fremmedgjort gjennom kunstige høydehus.

Eller ved å skru opp varmen i et telt utenfor Olympiatoppen for at Norge skal vinne flest mulig medaljer mens kloden vår brenner.