NÅR en 22 år gammel verdensstjerne ikke lenger vil spille for landet sitt, kan det tolkes som et tegn på at toppidretten er kald og kynisk. Sannheten i denne saken er imidlertid det stikk motsatte. Her er det lidenskapelig og glovarmt. For dette er en konflikt i familien.
Familien Hegerberg hører til de ivrigste norske fotballfamiliene. Mor og far har i årevis jobbet oppofrende for å gi jentene sine best mulige sjanser til å lykkes i fotball. De har flyttet hit og dit; heiet her og der og markert seg som en tett gjeng med tydelige mål.
Det har gitt topp sportslige resultater. Ada og Andrine er begge blitt utviklet til gode yrkesutøvere i en av de idrettene som nå vokser raskest i verden. Lillesøster Ada er til og med blitt kåret til Europas beste spiller.
I utgangspunktet skulle det vært mer enn nok suksess for en ung utøver til å tåle selv en EM-fiasko med Norge, men det holdt visst ikke for Ada.
Familien betydde mer.
HISTORIEN om hva som skjedde med det norske landslaget under sommerens mesterskap er foreløpig blitt dårlig fortalt. Kanskje skyldes det at mediene ennå sliter med å finne riktig fortellerstemme til å formidle hva som egentlig skjer med et kvinnelandslag i fotball både på og utenfor banen.
Fotball i Norge er selv etter fem tiår med jentelag fortsatt en guttegreie, og blir tradisjonelt formidlet deretter. De interne uenighetene som slet ned den norske EM-troppen underveis i turneringen, kunne du bare ane i nærbildene fra kampene. Da kom frustrasjonen fram i dumme fakter og stille utbrudd over alle glippene, missene og de forspilte sjansene.
Men det var bare tydelige i kroppsspråket. Uttalelsene fra spillerne måtte tydes.
DISSE uttalelsene var som et ekko av det ruskete forholdet mellom stjernespiller Ada Hegerberg og resten av det norske landslaget. For Ada snakket heller om medspillernes feil enn egne problemer:
- Jeg har ikke fått vist styrkene mine, og det henger sammen med de andre, forklarte Hegerberg selv skuffelsen underveis.
Denne manglende selvforståelsen var hun slett ikke alene om i et mesterskap der landslaget hadde trengt alle som var villig til å ta et ekstra ansvar. Det er bare det at ansvarsfraskrivelse blir så ekstra tydelig når det gjelder den stjernespilleren som naturlig burde løftet dette litt uerfarne, unge norske laget.
HVA som skjedde inne i leiren disse dagene, vet vi ikke så mye om annet enn at familien Hegerberg naturlig nok tok mye plass og at Ada like naturlig syntes det var trist at storesøster Andrine ikke hadde full tillit hos landslagsledelsen. De bodde på samme rom, og Andrine snakket underveis til mediene om hvor bra det var å få lillesøsterens trøst da hun ikke skjønte hvorfor hun var vraket til åpningskampen mot Nederland.
Men hva den samme lillesøsteren sa til lagets nye svenske trener Martin Sjögren om laguttaket, er forblitt internt. Det var bare den dårlige stemningen mellom stjernespilleren Ada og resten av laget som uten Andrine på banen, stadig ble tydeligere.
Også i toppidretten må det være plass til slike følelser. Tette familiebånd er i seg selv ikke noe forknytt. Det kan riktig brukt frigjøre massevis av ekstra energi også hos resten av laget. Utfordringen er bare å utnytte disse stramme båndene riktig.
I KVELD kom Ada selv med en liste over hva det norske kvinnelandslaget i fotball må forbedre for å reise seg etter EM-fiaskoen. Det er en generell oppramsing som få blir noe særlig klokere av. Ikke hun selv heller.
For selvsagt er det en godt voksen utfordring for en 22-åring å påta seg oppgaven som revisor for det beste av norsk kvinnefotball bare noen uker etter at hun selv strøk til eksamen. Der Ada utvilsomt har gått foran med en proff innstilling og en riktig intensitet på treningene, har hun akkurat vist omverdenen at hun langt fra er moden nok i fotballfaget til å diktere den videre utviklingen på landslaget.
DET får hun heller ikke sjansen til. I fotball ender slike brudd sjelden med at den enkelte stjerne fritt kan bestemme vilkårene for driften av landslaget. Unntakene har navn som Messi, Zlatan eller Ronaldo, der den personlige markedsverdien overgår det nasjonale nivået. Det er foreløpig en annen idrett enn norsk kvinnefotball, og landslaget vårt kommer ikke dit ved å høre på en skuffet Ada.
Derimot skal norsk fotball høre godt etter om hun får lyst til å prøve seg igjen. Det er lov å bli såret og lei på vegne av familien og seg selv, og det er lov å ta feil valg.
For det er Ada Hegerberg som velger feil når hun som ung fotballspiller med store ambisjoner ikke vil være med på landslaget sitt.
FOTNOTE: Esten O. Sæther var ved siden av sin faste jobb som kommentator i Dagbladet også Norges landslagstrener for futsal (innendørsfotball) fra 2009 til sommeren 2016.
Misforstått snillhet: Så lett hadde ikke Ronaldo sluppet fra en EM-fiasko
Lyst til å diskutere?
