NÅR en 22 år gammel verdensstjerne ikke lenger vil spille for landet sitt, kan det tolkes som et tegn på at toppidretten er kald og kynisk. Sannheten i denne saken er imidlertid det stikk motsatte. Her er det lidenskapelig og glovarmt. For dette er en konflikt i familien.

Familien Hegerberg hører til de ivrigste norske fotballfamiliene. Mor og far har i årevis jobbet oppofrende for å gi jentene sine best mulige sjanser til å lykkes i fotball. De har flyttet hit og dit; heiet her og der og markert seg som en tett gjeng med tydelige mål.

Det har gitt topp sportslige resultater. Ada og Andrine er begge blitt utviklet til gode yrkesutøvere i en av de idrettene som nå vokser raskest i verden. Lillesøster Ada er til og med blitt kåret til Europas beste spiller.

I utgangspunktet skulle det vært mer enn nok suksess for en ung utøver til å tåle selv en EM-fiasko med Norge, men det holdt visst ikke for Ada.

Familien betydde mer.

HISTORIEN om hva som skjedde med det norske landslaget under sommerens mesterskap er foreløpig blitt dårlig fortalt. Kanskje skyldes det at mediene ennå sliter med å finne riktig fortellerstemme til å formidle hva som egentlig skjer med et kvinnelandslag i fotball både på og utenfor banen.