SATT UT: Ada Hegerberg ble historisk da hun mandag kveld vant Gullballen som første kvinne noensinne. Men én ting får flere til å se rødt på sosiale medier. Video: Twitter / NTB Scanpix. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Ada Hegerberg om twerke-spørsmålet, Ballon d’Or og landslagskonflikten

Ada Hegerberg: - Vi startet å le, så begynte vi å gråte, før vi gråt enda en gang

- Denne uka har vært «crazy», sier Ada Hegerberg, som snakker ut om «twerke-bråket», da hun fikk Ballon d’Or-beskjeden på forhånd og om søvnløse netter rundt landslagsavgjørelsen.

Ada Hegerberg har satt både Norge og kvinnefotball på kartet de siste årene.

Tidenes første kvinnelige Ballon d’Or-vinner har lenge jobbet for et mål som handler om mer enn bare henne selv. Hegerberg drømmer om å gjøre fotball like stort for kvinner som for menn.

Det var en visjon 23-åringen snakket mye og engasjert om allerede da hun møtte Dagbladet i 2015.

- Jeg har ofte stilt spørsmålet: Hvorfor skal Champions League for herrer være så mye større enn Champions League for kvinner? Hvorfor skal ikke åtte år gamle jenter drømme like mye om Champions League som åtte år gamle gutter? spurte Hegerberg til Dagbladet den gang.

Det begynner å skje noe, sakte, men sikkert.

Ada Hegerberg, verdens beste målscorer, er et navn som har gått verden rundt den siste uka. Først ble hun tidenes kvinnelige Ballon d’Or-vinner på samme scene som verdens beste mannlige fotballspillere. Dernest ble hun upassende nok spurt om å twerke på åpen scene av den franske DJ-en Martin Solveig.

Det skapte debatt og reaksjoner verden rundt.

Ada Hegerbergs navn har vært på alles lepper den siste uka.

Adas tanker om twerke-spørsmålet

Nå snakker 23-åringen fra Sunndalsøra ut i et stort intervju med mektige The New York Times.

- Denne uka har vært «crazy», innleder lillesøster Hegerberg overfor den amerikanske storavisa.

Lyon-spissen forteller at hun har viktigere ting å tenke på enn «twerke-spørsmålet». Hun opplever at folket tok seansen med Martin Solveig verre opp enn henne. Målmaskinen har blitt stoppet på gata en rekke ganger og fått høre hvor sterkt mange har reagert på det som skjedde.

- Folk tok det verre enn meg. I situasjonen der og da, tok jeg det ikke ille opp. Jeg svarte bare «nei» og snudde meg vekk, fordi jeg åpenbart ikke ville twerke foran flere millioner mennesker. Så det var på en måte et ironisk «nei», og jeg lo litt fordi jeg var der for Ballon d’Or og det var det eneste fokuset mitt, forteller Hegerberg til The New York Times.

Begynte å gråte

Hegerberg fikk beskjeden om at hun var tidenes første kvinnelige vinner av Ballon d’Or-prisen to uker før selve seremonien.

Da begynte hun å gråte, før hun ringte sin forlovede, Lech Poznan-forsvareren Thomas Rogne.

Følelsene var sterke.

- Vi startet å le, så begynte vi å gråte, før vi gråt enda en gang, forteller hun om det emosjonelle øyeblikket.

I intervjuet blir Hegerberg også spurt om sitt kontroversielle nei til å spille for det norske landslaget. Det har ikke vært enkelt, sier Andrine Hegerbergs lillesøster.

Hegerberg: - Jeg elsker mitt land

23-åringen forteller at avgjørelsen har holdt henne våken i mange netter. Samtidig opplevdes det som en lettelse da valget omsider ble tatt.

- Jeg var klar på hva jeg mener bør bli bedre. Jeg ga dem flere årsaker. Samtidig ønsker jeg landslaget alt det beste. Jeg elsker mitt land. Jeg skulle ønske jeg kunne spille for Norge. Men i dette tilfellet måtte jeg gå videre, forklarer hun.

Fremdeles er ikke isfronten mellom Ada Hegerberg og det norske landslaget smeltet.

Det andre målet

Hun er svært målrettet. Hegerberg gjør alltid det hun kan for å bli en enda bedre fotballspiller, selv om hun sitter med det synlige beviset på at hun er best i verden.

Samtidig har hun et annet parallelt mål med sin karriere. Hun vil løfte opp hele kvinnefotballen. Som hun sa til Dagbladet i 2015, er det enklere i Frankrike enn i Norge.

- Det er høy status å være kvinnelige fotballspiller i Frankrike. Lyon satser veldig og gir veldig gode kår for å bli best mulig som fotballspiller. Det er perfekt for meg som bare vil utvikle meg, sa målmaskinen fra Sunndalsøra til Dagbladet den gang.

- Jeg tenker en del på viktigheten av å være et forbilde, både på og utenfor banen. Det handler om å vise glød og innsats, samtidig som man viser respekt og ydmykhet. Det er viktig for meg.