Ada Hegerberg slakter NFF

Adas kritikk hadde stått seg bedre den gangen hun jublet over NFFs satsing på fotballjentene

Ada Hegerberg føler det hun føler, det er hennes privilegium. Men hun tar feil når hun sier NFF aldri har satset på Norge kvinner A.

DET VAR EN GANG: 18. juli 2017 ble dette bildet av Ada Hegerberg (th) og Caroline Graham Hansen tatt under EM i Nederland. Da var alt fryd og gammen. Men så gikk alt galt. Og nå forteller Ada Hegerberg om hvorfor hun brøt med landslaget. Synd at mye av den ramsalte kritkken kommer et par år for sent. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
DET VAR EN GANG: 18. juli 2017 ble dette bildet av Ada Hegerberg (th) og Caroline Graham Hansen tatt under EM i Nederland. Da var alt fryd og gammen. Men så gikk alt galt. Og nå forteller Ada Hegerberg om hvorfor hun brøt med landslaget. Synd at mye av den ramsalte kritkken kommer et par år for sent. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

MAN KAN IKKE kommentere Ada Hegerbergs tanker og følelser. De er hennes. Ada Hegerberg tenker det hun tenker. Hun føler det hun føler.

Det er hennes privilegium.

SELV TIMINGEN PÅ ordene vi har ventet på i snart to år – bare tre dager før fotballjentenes VM-åpning i Frankrike – har jeg ingen problemer med. Det er også Ada Hegerbergs privilegium. Alle vi andre har snakket siden hun valgte bort landslaget etter EM. Nå er det hennes tur. Men generaliseringen i den massive kritikken, og spesielt bruken av ordet "aldri" i et par av sitatene i den siste utgaven av Josimar, matcher ikke det den tidligere norske landslagsspissen ga uttrykk for bare to dager før avreisen til fotballjentenes elendige sluttspill i Nederland 2017.

Det hører også med til historien.

DET ER TRIST å lese Ada Hegerberg fortelle om hvor tøft hun har hatt det på landslagssamlinger. Det er direkte vondt å lese at hun har blitt nedbrutt psykisk, og at tiltakene med Norges forskjellige landslag opp gjennom åra har gitt henne mareritt og ødelagt nattesøvnen. Men det er når Ada sier hun aldri har fått lov til å være seg selv på landslaget, for ikke å snakke om at NFF har aldri har tatt fotballjentene seriøst som landslag, jeg ikke skjønner noe som helst.

Sist vi satt rundt et bord og snakket sammen en hel time – der Caroline Graham Hansen og fotballjentenes daværende team manager, Jan Ove Nystuen, også deltok i samtalen – var satsingen på Norge kvinner A nøyaktig der den burde være.

Ada Hegerberg jublet.

DER OG DA, på Ullevaal stadion for to år siden, kunne ikke forutsetningene for det som av mange forskjellige årsaker ble en gedigen sluttspillfiasko vært bedre. EM-planleggingen, opplegget rundt laget, satsingen som fikk jentene til å føle seg verdsatt – alt sammen tilrettelagt av et NFF som endelig hadde skjønt at også kvinnefotballen må være et satsingsområde om Norge skal lykkes internasjonalt – Ada Hegerberg var strålende fornøyd.

Akkurat slik Caroline Graham Hansen var det, og teamleder Nystuen, fordi NFF endelig hadde åpnet lommeboka.

Tre kamper, null poeng og null scoringer seinere var alt katastrofe.

HADDE ADA HEGERBERGS ramsalte kritikk av alt som er galt på Ullevaal stadion kommet før EM-satsingen 2017, ville jeg reist meg og applaudert. Fotballjentene ble verken verdsatt eller behandlet på linje med fotballgutta før den første virkelige satsingen under Martin Sjögren i 2017. Fram til da var det mest som om Norge diltet etter den internasjonale utviklingen.

På Ullevaal stadion var alle landslag på kvinnesiden fram til da mest for stebarn å regne.

HELDIGVIS HAR DET skjedd mye siden 2017. Det er bare å lese den faktasanne lista Norges Fotballforbund presenterer som et tilsvar på kritikken fra Balon d'Or-vinneren i Lyon. Ja, Norge kom seint. Men det viktigste er at det kom som en revolusjon. Så det tristeste av alt ved denne snart to år gamle føljetongen – bare tre dager før Norge spiller sin første VM-kamp i Reims – er at det er dette vi fortsatt snakker om når det gjelder Ada Hegerberg.

Og ikke om hvor mange mål vi tror hun er i stand til å banke inn mot Nigeria lørdag kveld.