PRESSET PRESIDENT:  UCI-sjef Pat McQuaid blir stadig mer hjelpeløs i den langvarige krangelen med de internasjonale antidopingmyndighetene. FOTO:  REUTERS/Denis Balibouse.
PRESSET PRESIDENT: UCI-sjef Pat McQuaid blir stadig mer hjelpeløs i den langvarige krangelen med de internasjonale antidopingmyndighetene. FOTO: REUTERS/Denis Balibouse.Vis mer

- Æddabædda!

Lett barnslig fra de internasjonale sykkelsjefene.

SIDEN avsløringen av Lance Armstrong har arbeidet til styret i det internasjonale sykkelforbundet (UCI) framstått som en studie i krampetrekninger. Gang etter gang har de desperat forsvart sportens gamle tvilsomme avgjørelser med stadig mindre troverdighet, før de i dag når et foreløpig bunnivå.

For nå kaster sykkellederne søle fra dopgjørma.

UCI-SJEFENES problem er at Lance Armstrong sin systematiske dopsvindel tilsynelatende er nært knyttet til sportens innerste maktsirkler.
Fortellingene har lenge versert i media om hvordan eks-president Hein Verbruggen beskyttet stjernerytteren sin fram til 2005. Det nye er at disse historiene er blitt en del av den offisielle amerikanske avsløringen av Armstrongs juks.

Det var derfor Travis Tygart, sjefen for det amerikanske antidopingbyrået (USADA), vitnet for en fransk senatskomite i går og klarere enn noensinne holdt UCI ansvarlig for at sporten fortsatt kaver i dopgjørma. Ganske enkelt fordi sykkellederne selv var medskyldige i det å skjule Armstrongs svindel:

- Det eneste UCI har gjort etter Armstrong-avsløringen er å oppløse den uavhengige undersøkelseskommisjonen sin akkurat i det disse undersøkerne gjorde seg uavhengige ved å ta vekk håndjernene og bindet foran øynene som UCI hadde plassert på dem, sa Tygart, og fortsatte med følgende analyse av sykkelsjefenes egentlige lyst til å rydde opp:

- UCI sin strategi er å kvele opprøret, la sykkelsesongen starte, komme i gang med Tour de France og så håpe at folk glemmer det hele.

det viset sørget i hvert fall Tygart for at UCI-styret ikke glemte hvordan de sammenhengende er blitt ydmyket av de offensive amerikanske dopingjegerne siden USADA effektivt stoppet Armstrongs karriere i august i fjor. I stedet for å godta enda en refs, svarte nemlig UCI med å beskylde USADA pluss hele det internasjonale antidopingsystemet for dårlig testing:

- Vi kan bare spekulere i hvorvidt USADAs motvilje mot å samarbeide med våre uavhengige eksperter skyldtes frykten for at deres egne mangler ville bli avslørt. Tross alt har USADA og WADA testet Armstrong i årevis uten å fange ham. Det var bare ved hjelp av de amerikanske justismyndighetene at det ble funnet nok bevis til å avsløre Armstrong, uttaler en representant for UCI i en pressemelding i formiddag.

UCI lar sympatisk nok talsmannen sin være navnløse, men beskjeden er ikke til å ta feil av:

- Æddabædda, sier altså fra barna i det internasjonale sykkelforbundet.

SPØRSMÅLET er hvor lenge sporten lar dem svare på denne hjelpeløse måten. UCI-styret framstår rådville i hvordan de igjen skal komme på offensiven i antidopingkampen. Denne fomlingen forsterker selvsagt inntrykket av  at de fortsatt ønsker å skjule forbindelsen mellom Armstrong sin dopingsvindel med US Postal og sykkelsportens egen toppledelse.

Likevel nekter UCI-president Pat McQuaid å gi seg. Seinest for to uker siden fikk han sitt irske nasjonale forbund til å nominere seg for enda en presidentperiode. Betingelsen var en innstramning av sportens etiske kode og en beslutning om at ingen sykkelpresident heretter kan sitte i mer enn to perioder.

Valget skjer i september på kongressen under VM i Firenze, og foreløpig har McQuaid heller ingen motkandidat som garanterer full opprydning. Mange sykkelsjefene verden rundt har fortsatt sine egne tette bånd til den grumsete forhistorien og vegrer seg for en helt ny ledelse.

Imens får tida bare gå med sølekrig.