Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Filip Ingebrigtsen om doping i østafrikansk løping

Ærlig om svindelen

Filip Ingbrigtsen er for klok til å skjelle ut alle som jukser.

KAMP MOT AFRIKAS BESTE: Hele Ingebrigtsen-brødrenes karriere har dreid seg om å konkurrere jevnt med de beste afrikanerne. Denne bakgrunnen gjør det ekstra sterkt å oppleve hvor klokt Filip Ingebrigtsen takler den siste dopingavsløringen. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
KAMP MOT AFRIKAS BESTE: Hele Ingebrigtsen-brødrenes karriere har dreid seg om å konkurrere jevnt med de beste afrikanerne. Denne bakgrunnen gjør det ekstra sterkt å oppleve hvor klokt Filip Ingebrigtsen takler den siste dopingavsløringen. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

DET er lett å like en type som Filip Ingebrigtsen. Han er rett fram, setter krav til seg selv og forstår hva han driver med som sportshelt.

Akkurat det fikk vi et nytt eksempel på i går kveld da Filip ble konfrontert med avsløringen av svenske Robel Fsiha; skurken i den siste dopingsaken i en stadig svindelutsatt internasjonal langdistanseløping.

Det skulle bare mangle at Filip Ingebrigtsen ble spurt. Det var jo han som for et par uker siden mistet EM-tittelen sin i terrengløp til den overraskende sterke svensken.

Likevel var det ikke hevn Filip ba om etter jukset. Bare at vi måtte forstå hvorfor en slik svindel kommer.

Og at all denne dritten må fjernes på grunnlag av det.

EGENTLIG var han blitt overrasket allerede under mesterskapet i Portugal et par uker før jul:

Jeg har sjekket resultatlistene. Jeg tror jeg slo ham med litt over ett minutt i 2018 på ti kilometer i terreng-EM. Også slo han meg med ett minutt i 2019, sa Filip til NRK.

Så snakket han om hvordan den norske troppen hadde forhørt seg blant de svenske lederne om Fsiha sin utvikling:

- De sa at han hadde trent bra i høyden, og så viste det seg at han ikke hadde vært i Sverige på et halvt år, fortalte Filip.

DET i seg selv forteller om en stor intern utfordring i det svenske friidrettsforbundet. De kjenner visst ikke enkelte av sine beste utøvere godt nok. Historiene i svenske medier de siste dagene viser forvirringen. Både i språk og kultur.

Robel Fisha har konkurrert i svensk landslagsdrakt fem ganger etter at han kom til landet som flyktning fra Eritrea for sju år siden, men han har altså fått trene i et beryktet løpermiljø i nabolandet Etiopia.

Det ser mer og mer ut som en brist i det vanligvis solide svenske dopingvernet.

DEN internasjonale friidretten har på tross av et klart styrket antidopingarbeid, ennå ikke fått taket på det utfordrende østafrikanske langdistansemiljøet. At stjernene derfra i utgangspunket løper best, er det ingen tvil om. Men alle skjønner også at mange av de beste har jukset. Og at dette jukset fortsetter.

De siste årene har oppmerksomheten mot svindel i friidretten gått mest mot Russland. Det er berettiget med tanke på at dette har vært en statsorganisert svindel. Samtidig har friidretten satt en standard for ærlig konkurranse som forplikter. Det betyr at de nå er nødt til å ta mer tak i det som foregår i Etiopia og Kenya.

FOR en som bokstavelig talt står med beina midt oppe i denne svindelen, hadde det vært lett å bruke den nye svenske avsløringen til å skrike enda mer om urettferdigheten. Hvordan doperne stikker av med ære og penger fra de som driver på ærlig vis.

Filip gjorde ikke det. På samme vis som hos resten av løperne fra Ingebrigtsen-familien, er yrkeshverdagen hans innrettet på den standarden som de afrikanske stjernene setter. Men han er for klok til å starte en kamp han må tape.

Den mot spøkelser.

DET var derfor Filip Ingebrigtsen i går kveld la vekk følelsene, og heller forklarte det store bildet av friidrettens dilemma både nasjonalt og i dette doputsatte området:

De kommer fra en helt annen verden idrettsmessig. Der er det en vei ut av fattigdom, mens vi i Norge gjør det for rekreasjon og for gøy. Det blir to forskjellige ting, sa han til NRK, og trakk fram det som er den nære utfordringen både for svensk og norsk idrettsbevegelse:

- Vi har helt andre verdigrunnlag som ligger i bunn, og det må videreføres til de som kommer til Norge og Sverige og har lyst til å drive med idrett, fortsatte han.

Og da er vi midt i den selvgranskingen som svensk friidrett må gjøre etter at de fleste av de store dopingsakene der de siste årene har dreid seg om mer eller mindre integrerte utøvere med bakgrunn fra andre sportskulturer.

SELVE den internasjonale utfordringen er like tydelig. Svindelen gjelder ikke bare individuelle fall, men også sosial ulikhet. Der er Filip Ingebrigtsen like tydelig i dette NRK-intervjuet:

- Jeg tror vi heller må se på systemet og ikke den enkelte utøveren. Vi må fortsatt bruke idretten til å integrere de som kommer. Det er en fin måte å få de inn i samfunnet på, understreket han.

Det er sant, og kan ikke sies for ofte.

Men denne gangen sier det også noe om en friidrettsstjerne som virkelig har forstått det.

FOTNOTE: Med 1.49.56 på 800 meter løp Filip Ingebrigtsen inn til sin tredje personlige innendørsrekord i løpet av en hektisk uke. Det startet med sterke 3.36.33 på 1 500 meter i Düsseldorf (årsbeste i verden) og fortsatte i New York med 3.56.99 på en engelsk mil, før femteplassen i et bra felt i Stockholm. Kenyanske Collins Kipruto vant på 1.46.96.