Åge får det som han vil

Esten O. Sæther kommenterer.

AT STADIG flere fotballvenner trekker en linje mellom sesongens elendige norske treningskamper og Åge Hareides framtid som landslagssjef, gjør ikke den løsningen mer sannsynlig. Det er ingen tradisjon for å sparke norske landslagstrenere for manglende resultater i treningskamper og det er heller ingen fornuft i noe sånt.

Bare glem at Hareide selv er lite rasjonell når han nå truer med å bytte jobb om spillerne ikke kjemper for fullt mot Uruguay på Ullevaal i morgen. Slike utspill reflekterer posøren i ham, og gjør at han tidvis tar munnen for full.

I verste fall blir det med trusselen.

Landslagets egentlige nivå og trenerens virkelige dyktighet vises først når kampene dreier seg om poeng.

SANNSYNLIGVIS blir et trenerbytte ikke noe tema engang etter onsdagens kamp. Åge Hareide har en tendens til å få de resultatene han til enhver tid trenger. Dette er utvilsomt hans beste egenskap som trener; det å bruke de knep på og utenfor banen som er nødvendig for å oppnå resultatene der og da.

At det likevel er blitt nesten-suksess i to internasjonale kvaliker på rad, skyldes mer ujevnheten i det norske spillermaterialet og at Hareide for å tekkes publikumsbrølet valgte å innlede landslagtrenerkarrieren som posør for et historisk brudd med Drillo-fotballen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når VM-kvaliken starter i høst, kommer han definitivt tilå sette i gang med akkurat den spillestilen som kynisk sett gir best resultater. Da gjenstår bare svakhetene i spillerutvalget.

I ÅRETS treningskamper er det foreløpig mer et spørsmål om de sentrale landslagskandidatene egentlig synes det er gøy å trene. Det så ikke slik ut mot Wales og Montenegro. Om disse elendighetene var tilfeldige, svarer de selv på gjennom innsatsen mot Uruguay.

LYDHØRE DISIPLER: Når Åge Hareide taler, lytter spillerne. De kommer til å prestere når sjefen krever det, skriver Esten O. Sæther. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX
LYDHØRE DISIPLER: Når Åge Hareide taler, lytter spillerne. De kommer til å prestere når sjefen krever det, skriver Esten O. Sæther. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX Vis mer

Hareides ansvar er å bli så konsekvent i spillestilen at det er mulig å bruke treningskamper til å løfte det kollektive nivået inn til kvalikkampene. Han gjorde akkurat det som ny sjef vinteren og våren 2004. Da drillet laget inn et oppspillsmønster via sentral midtbane og med bruk av en hengende spiss.

Det var dette som skulle representere landslagets brudd med Drillo-epoken. Kombinert med Hareides entusiastiske lederstil, kom resultatene umiddelbart.

RESULTATENE i oppkjøringen før den forrige VM-kvaliken, liknet på de jevne, sterke treningskampene under Egil Drillo Olsen og Nils Johan Semb foran de tre sluttspillene våre i denne gullalderen. Under disse to topptrenerne leverte landslagets treningskamper som 0-0 borte mot England, 3-3 borte mot Frankrike, 2-0 og 4-2 borte mot Danmark, 2-0 borte mot Tyrkia og 1-0 hjemme mot Italia.

Hareides motstandere i hans første oppkjøring var riktignok ikke like formidable, mens entusiasmen var den samme. Det

ga 4-1 mot Sverige, 3-1 mot Honduras, 5-2 mot Singapore og 4-1 mot Irland på en miks av nøytral grunn og bortebane,før det nye mer fintspillende landslaget kom hjem til Ullevaal og fortsatte med 3-2 mot Russland, 0-0 mot Wales og 2-2 mot Belgia.

NÅ KOMMER altså Hareide

og spillerne hans fra 0-3 motWales og 1-3 mot Montenegro, og det i to treningskamper uten snev av spilleglede og nytenkning.

Det er da det gjelder å huske at hver eneste fotballkamp tross alt skal være moro, men også at treningsresultater sjelden gir fasit for hvor mange poeng som følger.

Åge får det som han vil

Under Drillo og Semb gjorde landslaget det godt også i kvalifiseringene og sluttspillene fordi vi hadde et sterkt lag med en tydelig, effektiv spillestil.Åge Hareides treningsseire fra vinteren og våren 2004 førte lite med seg. Landslaget sto med fattige ett poeng etter de første to kvalikkampene for Tyskland-VM, og treneren la vekk det mer ambisiøse pasningsspillet straks laget hans virkelig trengte å vinne.

DET TRENGER ikke landslaget på Ullevaal i morgen. VM-kvaliken starter ikke der, like lite som Åge Hareides tid som sjef for Norge stopper der.

Til det er den stabile spillergruppa alt for knyttet til sjefen sin. De kommer til å prestere når han krever det.

Dessuten husker spillerne hvor moro det egentlig er å vinne fotballkamper. Det er tross alt det som gjør det gøy å trene.