HVA NÅ? Alexander Kristoff hilser på fansen like før lagtempo starten på tredje etappe i Tour de France i Cholet mandag.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
HVA NÅ? Alexander Kristoff hilser på fansen like før lagtempo starten på tredje etappe i Tour de France i Cholet mandag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Sykling:

«Akkurat nå er jeg mest spent på Kristoffs trekk for å komme seg ut av en karrieremessig blindgate»

KOMMENTAR: Kristoffs markedsverdi er i fritt fall.

(procycling.no): Med Fernando Gaviria inn portene til UAE Team Emirates foran 2019-sesongen, bør Alexander Kristoff forsvinne motsatt vei når toårsavtalen med samme lag opphører i løpet av neste år.

Men selv om et oppbrudd er fristende etter en overgang som langt ifra kan kalles noen tillitserklæring for den 31 år gamle nordmannen, så er alternativene hans innenfor WorldTouren stadig synkende.

Jeg er ingen børsspekulant, men man trenger heller ikke mastergrad i Business Management for å skjønne dette er et dårlig tidspunkt å handle Kristoff-aksjer på.

Sportslig var han på topp mellom 2014 og 2015. Da rullet som kjent seirer i Milano-Sanremo og Flandern rundt inn på kontoen, han lå langt framme i massespurtene i Tour de France og han hadde i tillegg noen solide forsøk på å kjøre inn VM-tittelen under det som vanskelig kan forklares som noe annet enn svært gunstige muligheter for Stavanger-mannen.

Seiersprotokollen viser 15, 20 og 13 for disse tre årene. I april 2015 satte Kristoff - som da var brennhet i den internasjonale sykkelsporten - signaturen sin på det som var karrierens feteste proffkontrakt.

Ørn inn som trener

I 2016 gikk Stein Ørn inn i en rolle som coach for Katusha-laget, og hadde blant annet treningsprogrammene til klasssikergruppa under oppsyn. Det hele så rosenrødt ut for Team Kristoff, men etter hvert begynte tilliten i et lag i stadig endring å ebbe ut.

Peter Sagan vant Flandern rundt det året, mens Kristoff ble nummer fire. I Sanremo vant Arnaud Démare noe overraskende, mens nordmannen ble nummer sju. Han klarte heller ikke å gjenskape noen etappeseirer i Tour de France (i 2014 tok han to), mens ingen vel har glemt fadesen mellom Boasson Hagen og ham da sesongen skulle krones med VM-medalje i Qatar.

2017 var så året for nye kontraktsforhandlinger, dels åpen splid med den sportslige ledelsen i laget og svært mye støy rundt Kristoff og hans våpendragere. Kristoff mottok et tidlig kontraktsforslag han ikke var fornøyd med, og situasjonen var ikke løst inn mot Tour de France.

Det endte med skittent spill da han ble tatt ut til treukersrittet på bekostning av spurtopptrekker Michael Mørkøv, og ingen var vel egentlig i tvil da om at han ville trekke på seg en ny lagdrakt den påfølgende sesongen.

Prosessen viste imidlertid det Katusha også visste da kastet en kontraktsforslag med dårligere vilkår i retning av nordmannen: Hans verdi var allerede synkende.

Interesse fra en håndfull lag

Etter Tour de France hadde han valget om å bli værende i Katusha (med Marcel Kittel på vei inn i satsingen), melde overgang til Astana, Quick Step eller UAE.

TV 2 meldte også Israel Cycling Academy var på banen med et fett tilbud, mens procycling.no tidligere har skrevet at agent Joona Laukka forhørte seg med Cofidis.

Overgangskabalen endte med at Magnus Cort gikk til Astana, Elia Viviani til Quick Step - mens Kristoff falt ned på at UAE Team Emirates ville være det beste alternativet.

Ser man helt nøkternt på trioens 2018-sesonger, har man en god sak om man hevder at Cort - og spesielt Viviani - har vært mer heldig med overgangene sine, enn Kristoff.

En av grunnene til at Quick Step-interessen ikke ble fulgt opp var usikkerheten rundt egen rolle i det belgiske superlaget. Å bli i Katusha, og potensielt ende opp som opptrekker for Kittel, var heller ikke fristende.

Når man ser hvordan årets sesong har forløpt - og når man vet at Gaviria skal inn i UAE Team Emirates neste år, er det enkelt å påstå at taktikken var feilslått.

Samtidig er det opplagt at mange dører er stengt for nordmannen etter at den sportslige kurven var på sitt aller høyeste, våren 2015.

Alternative minker

Når Laukka igjen skal åpne forhandlinger på Kristoffs vegne til neste år, er det en hel del dører det egentlig ikke er noen vits å banke på:

Bora-Hansgrohe trenger ikke foreta seg noen ting med Peter Sagan, Pascal Ackermann og Sam Bennett i sine rekker. CCC har stilt seg bak Greg Van Avermaet som kaptein, og vil ikke endre noe der.

LottoNL-Jumbo har et ekstremt spennende klassikerlag på gang og har i tillegg Dylan Groenewegen for massespurtene.

Groupama-FDJ ser seg nok fornøyd med karriereutviklingen til Arnaud Démare. Lotto-Soudal valgte å hive en aldrende André Greipel på dør, og har stilt seg bak Caleb Ewan allerede.

Quick Step har tapt Gaviria, men har likevel en lysende framtid med Viviani, José Álvaro Hodeg og Fabio Jakobsen.

Trek har John Degenkolb, Bahrain-Merida har Sonny Colbrelli, Sunweb har Matthews og Dimension Data sitter fremdeles på Edvald Boasson Hagen og Mark Cavendish innenfor sine rekker.

Og så har du Mitchelton-Scott, Movistar Team og Team Sky som har fokus andre steder, og som ikke har spesielt behov for å spe på verken for klassikerne eller massespurtene i åra som kommer.

Så, ja - man har alltid lag som Ag2r, Cofidis, EF Education First, Israel Cycling Academy, Vital Concept og Wanty Groupe Gobert man kan snakke med, men det viser også hvordan nordmannens muligheter har skrumpet betraktelig inn i løpet av noen få år.

Presterer fremdeles

Det er ikke nødvendigvis slik at han har blitt så mye dårligere, men med alderen begynner hurtigheten logisk nok å stagnere på et punkt. Utholdenheten er det få som straffer Kristoff på, og det har han jo også vist fram ved en rekke store anledninger.

Han har heller ikke dårlige resultater, men han blir målt på hvor mange seirer han tar og på hva slags nivå disse seirene blir tatt. Det er enkelt å bli historieløs, men den forrige mannen som tok med seg etappeseieren fra Champs-Élysées i Tour de France-sammenheng, var en viss 31-åring fra Stavanger.

At UAE nå velger å gå for Gaviria, kun året etter at Kristoff, Dan Martin og Fabio Aru ble hentet inn, viser hvordan bruk av massevis av penger - på godt og ondt - ofte er et middel for å oppnå raske resultater.

Kristoffs valg

Spørsmålet er nå hva Team Kristoff vil, og hvilke kameler de er beredt på å svelge når de skal stake ut kursen for de neste årene av karrieren hans.

Dersom målet er å kjøre Tour de France med lederansvar og spurtopptrekk rundt seg, er valgene få.

Dersom man kan tåle å sikte mot andre treukersritt, og satse på å dele på høydepunktene med ett eller flere andre toppnavn ettersom sesongen skrider fram, vil det naturlig nok åpenbare seg enda flere muligheter. Det var dog valget man ikke var klare til å ta under fjorårssesongen, da Quick Step-Floors banket på døra til agent Laukka.

Så kan man også si at om det har endret seg nå, så kan han bare bli værende i UAE-regimet og utgjøre en potensielt dødelig duo med Gaviria i ritt som Gent-Wevelgem og Milano-Sanremo. Men trolig må han da også sette en strek over Tour de France som førstespurter.

Spørsmålet da blir hvordan man har oppfattet prosessen rundt Gaviria-signeringen. På meg virker det som Kristoff ikke er blitt rådført på noe punkt i prosessen, og da kan det også bli vanskelig å fortsette innenfor lagets rekker. På sikt vil også en rytter som Jasper Philipsen bli en trussel for nordmannen, noe som må vurderes i helhetsbildet.

Den siste muligheten er å bite i det aller sureste eplet, trå til siden selv og godta oppdrag som opptrekker for en beviselig kjappere rytter.

Jeg kan vel egentlig ikke huske å ha sett Kristoff i opptrekkerrollen annet enn i noen spede forsøk for Denis Galimzyanov i starten av Katusha-karrieren. Han har også kjørt som hjelperytter for Boasson Hagen (Joker) og Van Avermaet (i BMC Racing).

Opptrekker?

Kristoff har ved flere anledninger påpekt at han ser for seg at han kan være en bra opptrekker på tampen av karrieren, men den fullbyrdelsen tror jeg sitter meget langt inne hos denne vinnerskallen. Som 31-åring tror jeg heller ikke det er videre aktuelt.

Så hvis man da ikke skulle finne innpass hos lag som Team Sunweb, Dimension Data, Lotto-Soudal eller Bahrain-Merida (noen navn tatt litt ut av løse lufta her, men det kan være åpninger ved siden av dagens lederskikkelser), så tror jeg neste års kontraktsjakt vil foregå i lag som Israel Cycling Academy, Cofidis, Ag2r, Wanty eller EF Education First.

Det er ingen skam i det, men det er nok heller ikke det Kristoff så for seg da han satt i møter med Igor Makarov i Sanremos havnebasseng for noen år tilbake.

Og dersom aktører innenfor norsk sykkelsport står klare til å skyve et solid oppsett på prokontinivået i løpet av ett år eller tre, vil jeg tro sjansen aldri har vært større til at en aldrende norsk klassikerstjerne eller to vil se seg villige til å hoppe på prosjektet, mot at de får nyte de siste årene av karrierene som spydspiss på et lag fundamentert med norske sponsorkroner.

Men det blir mer ønsketenkning fra min side. Akkurat nå er jeg mest spent på Team Kristoffs trekk for å komme seg ut av en karrieremessig blindgate i UAE.

Saken er levert av procycling.no