Akkurat nå er Stabæk Norges beste fotballag

Et byggverk av kunnskap.

- LET'S BE SMART, sier Stabæk-treneren når det spørres om han er overrasket  over tabellposisjonen etter åtte serierunder. - Det er hvor du ligger etter 30 serierunder som betyr noe.

Som om Bob Bradley trenger å minne oss om hva som er en av hovedårsakene til Stabæks sensasjonelle vår, trenerens evne til å holde beina godt plantet på jorda. For fotball er nødvendigvis ikke så komplisert som det kan se ut til når du har en ett hundre prosent definert plan.

Og holder deg til den.

Alltid. Uansett.

FOR STABÆK GJØR det. De holder seg til byggmester Bobs game plan. Enten de er beleiret en halvtimes tid av Vålerenga på Ullevaal, eller prøver å bryte ned Sandefjord hjemme på Nadderud, er en av sesongens nedrykkskandidater ett hundre prosent tro mot egen spillestil. Hvilket i fotballterminologiske vendinger handler om tålmodighet, en god porsjon risiko med ball, tempo i pasningsspillet, stor gjennombruddsvilje, enda større gjennombruddskraft, enda mer tempo og etter hvert også oppsiktsvekkende avslutningsferdigheter.

Alt tuftet på den amerikanske vinnermodellen "No guts, No glory".

SAMMENLIKNINGENE HAR FLYDD lavt over Skien og Drammen den siste uka der både Dag-Eilev Fagermo og David Nielsen i velmenende, men akk så klønete og pompøse forsøk på å forklare at det å eie ballen så mye som mulig er selve grunnpilaren i Odds og Strømsgodsets spill, har brukt Barcelonas ballbesittende dominans som eksempel. Sånt, selv om verken Fagermo eller Nielsen sammenlignet Odd og Godset med verdens beste, blir det selvfølgelig raljerende tyn av på sosiale medier.  Og det kan fort bli litt tyn av denne også, men hva så, så lenge Barcelona allerede er på kartet som sammenligningsgrunnlag i Tippeligaen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da jeg så Stabæks angrepstrio El Ghanassy, Asante og Diomande mot Sandefjord satt jeg faktisk og tenkte på Messi, Suarez og Neymar.

FOR DET LIKNER (litt) selv om fotballen som utøves spilles på to forskjellige planeter. Stabæks 3-0 scoring mot Sandefjord (Dio på pass fra El Ghanassey) kan i alle offensive sammenhenger sammenliknes med Barcelonas 1-1 mot Bayern München tirsdag kveld (Messi-Suarez-Neymar). Der en liten, vektet og helt perfekt bakromspasning fra den kreative kraften (El Ghanassy/Messi) gjør motstanderen forsvarsløs.

Og så stopper vi der.

Let's be smart.

MEN DET ER ikke bare den offensive biten som har plassert Stabæk ved siden av Rosenborg på toppen av tabellen. Det er like mye den defensive. Om ikke mer. Stabæks forsvar, som resten av laget, vokser seg nemlig også inn i kampene. Når laget bruker tålmodigheten sin til å søke offensiv rytme for å skape sjanser og det målet som får motstanderen til å jage, scoringen som åpner kampene og gir Stabæk de arbeidsforholdene laget søker, er det forvarspillet og evnen til å rydde unna foran eget mål som holder dem i live. For selv om Stabæk har ligaens beste keeper, og i et par kamper har hatt marginene på sin side (Mjøndalen hjemme og Vålerenga borte), er det ikke bare flaks eller tilfeldigheter at laget har holdt nullen i de seks kampene de har vunnet på rad.

Det er også mye dyktighet.

FORTSETTER DET I Molde 16. mai er det norgesrekord (Viking holdt nullen i seks kamper pluss i 1974, 625 minutter).  Det vil heller ikke være til å tro. Ingenting ved Stabæks vår kunne leses eller forstås for to måneder siden. Men fotballen de utøver er like enkel som den er effektiv.

And very smart.

SENSASJONSLAG NUMMER TO, Mjøndalen, skal fra 3-2 over Rosenborg til Ullevaal og Vålerenga 16. mai. Vegard Hansen sier som vanlig at laget hans selvfølgelig taper. Trolig gjør de det også. Mjøndalens framganger også av den helt spesielle typen. Men hvis så ikke skjer, og Mjøndalen tar poeng igjen, er det bare å si som Strømsgodsets Peter Kovacs sa da han ble konfrontert med tabellen etter  0-2 i Skien onsdag kveld.

Du kjenner norsk fotball, det er mye rart som skjer.

Let's be smart.