SÅNN SKAL VI GJØRE DET: Og så gjør FC København som Ståle Solbakken sier, nærmest til punkt og prikke. Slik spiller de også en meget god Champions League-kamp i Porto. Og det skyldes at treneren er god sammen med laget. Og at hans gode plan og faglige overbevisning er smittsom. Foto: EPA/FERNANDO VELUDO
SÅNN SKAL VI GJØRE DET: Og så gjør FC København som Ståle Solbakken sier, nærmest til punkt og prikke. Slik spiller de også en meget god Champions League-kamp i Porto. Og det skyldes at treneren er god sammen med laget. Og at hans gode plan og faglige overbevisning er smittsom. Foto: EPA/FERNANDO VELUDOVis mer

Ståle Solbakken landslagstrener?:

Akkurat nå er Ståle Solbakken det nærmeste norsk fotball kommer en mesterhjerne

Det er noe med trenere som så til de grader tror på eget hode og eget lag. De lykkes ikke bare fordi de er fotballkloke - de lykkes fordi entusiasmen deres er smittsom.  

illFC Porto-FC København 1-1 (1-0)

DET ER NOE med trenere som så til de grader tror på eget hode og eget lag. Ståle Solbakken er en slik trener. Og derfor er det sikkert bare vi på utsiden som er veldig overrasket over hvordan FC København gikk til den vanskelige åpningskampen i Porto, gjennomførte kampen og ikke minst avsluttet den med ti mann de siste tjuefem minuttene,

FCK, selv om de ble hengende i tauene de siste minuttene, så ikke ut til å være nevneverdig stresset.

STÅLE SOLBAKKEN HADDE gjort leksene sine og lest seg maksimalt opp på Porto før denne bortekampen. Alt laget hans gjorde var for en grunn. Alt hadde en plan basert på Portos styrker og svakheter. For ikke å snakke om egne muligheter til å plage motstanderen. Og slik klarte FC København å holde i ballen når de ønsket det, både høyt og lavt, det spilte nesten ingen rolle.

Og slik spilte de seg til gode scoringsmuligheter.

MEN DET ER ikke nok bare å ha en god plan. Du må ha også ferdigheter i laget. Og en sentrallinje som både har ro og sjøltillitt til å evne å styre en vanskelig bortekamp som den i Porto. Slik Mathias Zanka Jørgensen, minus noen små ubetydelige trøkkfeil, styrte FC Københavns midtforsvar.

Og slik William Kvist håndterte midtbanen.

PÅ TOPP HAR FC København trøkk og tyngde i boksen når Federico Santander og Andreas Cornelius serveres innlegg fra kantene. Da de hadde fått hvert sitt før kvarteret var spilt ble Porto klar over at de hadde med et godt fotballag å gjøre. Og slik ble det plutselig hjemmelaget som var nødt til å ta hensyn til det som ikke bare plaget dem, men som kunne ødelegge hele kvelden.

Alt fordi Ståle Solbakken aldri tvilte på egen plan og fordi han har et lag som er i stand til å gjennomføre det.

Og fordi han har en målscorer som Andreas Cornelius (1-1).

MEN DU KAN selvfølgelig ikke forberede deg mot defensive drypp påført laget av egne spillere. Ingen kan det. Så når ellers meget solide Thomas Delaney prøver slå en tunnell under press 25 meter fra eget mål, vel, da spiller det ingen rolle hvilke defensive strategier du har planlagt på forhånd. For det var ikke planen, taktikken eller den defensive strukturen som sprakk for Ståle Solbakken da Porto gjorde 1-0 på sin første reelle mulighet.'

Det var Thomas Delaney som mistet ballen.

Da Porto sprakk FCK-nullen etter 13 minutter var det ingen andre enn han å klandre.

MEN FC KØBENHAVN kollapset ikke som resultat av at den første avslutningen på eget mål endte i baklengs. De ble snarere litt bedre. Og selv om Porto ikke nådde det potensialet vi er vant til fra den kanten så handlet hjemmelagets problemer vel så mye om hvor og hvordan FCK forsvarte seg.

Når de følte de de hadde gode gjenvinningsmuligheter presset de høyt med stort mot, entusiasme og nok folk.

De gangene de la seg i den smale 4-4-2 formasjonens defensive rammeverk var avstanden mellom lagdelene, både bredt og dypt, tilnærmet perfekt.

STÅLE SOLBAKKEN VET hvordan han vil ha det, han vet hva som må til for å lykkes. I Porto fikk han det. Hadde det ikke vært for Delaneys tilnærmede selvmål og Jan Gregus sin meningsløse takling ute ved sidelinja i ingenmannsland, den som reduserte FCK til ti mann, ville gjennomføringen i Porto vært tilnærmet perfekt. Og denne gangen handlet det ikke en gang om flaks og marginer, det var knapt noe å hente på den fronten for Porto, det handlet utelukkende om et meget solid stykke arbeid.

Først og fremst fra en trener som helt åpenbart vet hva han driver med.

Dernest fra et godt fotballag som ikke bare lar seg overbevise av en god plan, men som også smittes av entusiasmen Ståle Solbakken omgir seg med når han klekker den ut.