GLADE GUTTER:  En vrien VM-stafett ble vendt til lykke. Det er skiskyting på sitt beste FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
GLADE GUTTER: En vrien VM-stafett ble vendt til lykke. Det er skiskyting på sitt beste FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Akkurat som de ønsket

Da står det ikke så verst til med norsk skiskyting likevel.

DET er sikkert mer enn nok å flikke på i treningsarbeidet og forberedelsene til skiskytterguttas neste sesong, men det står ikke så verst til likevel. Det viser både stafettgullet, og måten denne seieren ble sikret på.

Til Dagbladet før løpet satte hver av løperne opp tre krav til seg selv. Tolv krav til sammen som det var grunn til å ta på alvor. Toppidrettsutøvere er som regel de som er mest kritiske til seg selv, men desto mer fornøyd går det an å være etterpå.

For i dette sammendraget kom det 11 treff og en enslig bom.

DET SISTE skjedde allerede på åpningsetappen i det Ole Einar Bjørndalen skulle skyte stående. Da hadde legenden allerede fulgt sitt første krav og vært tålmodig på førsterunden. Alt lå til rette for å fortsette inn på krav nummer to "offensiv skyting", men så kom skjelven. Den virkelig store skjelven:

_Jeg begynte å riste. Stod og ristet att og fram, fortalte Bjørndalen.

Det forteller vel mest om denne sportens harde krav. Det er ikke mange idretter med så kjappe overganger fra suksess til fiasko. Likevel gikk det ikke så ille fordi Bjørndalen fulgte sitt siste krav til seg selv. "Klikke på siste runde" stod det på lappen han leverte til oss på forhånd. Kanskje har den gamle lenger hverken pust og bein til å overgå alle i sporet, men sekundene han likevel gispet inn i løypa mot mål gjorde at laget hans fikk kontakt igjen.

FOR ALT gikk så mye bedre da Rune Brattsveen fikk gå ut helt uten press som lag nummer 19 fra veksling:

_Det var jo ikke sånn jeg hadde trodd på forhånd, forklarte Rune, før han ganske ubesværet oppfylte alle de tre kravene han hadde satt til sin egen innsats: Offensiv, bra flyt og ha det moro.

Stort morsommere er det ikke mulig å ha det i skiskyting enn å starte som den svakeste på laget bare for å kaste seg over mål som den som forandret alt.

DERFRA OG INN overtok sportens to norske frontfigurer; de glade romkameratene Tarjei Bø og Emil Hegle Svendsen. Da gikk det bare fortere og fortere.

Tarjei hadde nøyaktigheten i skytingen som sin første prioritet, og var egentlig skaket etter svak innskyting. Det endte med to kjappe ekstraskudd og mer overskudd til å være så offensiv i løypa som han ønsket. Da ble det lett å oppfylle krav nummer tre: "Ha det artig".

_Jeg følte meg som en million. kommenterte Tarjei sin egen innsats.

KANSKJE er det den lykkefølelsen det dreier seg om på et nivå der ski -og skytterferdigheter er så høye og jevne at det egentlig er fint lite som skiller? Emil Hegle Svendsen mente i hvert fall det med gullmedaljen i hånda.

Da hadde han dagen før skrevet lappen med tre krav til seg selv, for så å fortelle Dagbladet om hvor usikker han en gang var med Ole Einar Bjørndalen som lagkamerat

_Jeg var så nervøs i starten, han var alltid så seriøs, sa Emil.

Det siste kravet på Emils lapp var det stikk motsatte. "Ha det gøy!", stod det. Med utropstegn.

DEN LEKSEN har hele laget lært etter noen VM-dager der prestasjonene og humøret har svingt. Underveis har praten mer og mer gått om nødvendigheten av å bygge sterkere kameratskap; det å ha det artigere sammen.

Og akkurat det blir det vel mulig å få til selv med enda et stafettgull til de norske gutta.