Bak disse tallene skjuler det seg en omfattende forekomst av forstyrret spiseatferd blant norske skijenter mellom 16 og 19 år.

29 prosent av skijentene i Dagbladets undersøkelse har
«forstyrret spiseatferd».

- Urovekkende og dystert, sier forskere.

Publisert
Sist oppdatert

29 prosent av jenter mellom 16 og 19 år som har svart på undersøkelsen, har det som kalles forstyrret spiseatferd. Dermed har de økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser.

Dette viser Dagbladets spørreundersøkelse blant 300 elever ved norske videregående skoler med spesialisering i langrenn og/eller skiskyting.

- Trist

- Det er trist at det er slik. Det vil også påvirke skolehverdagen på en veldig dårlig måte. Det er absolutt noe som ikke er bra for langrennssporten eller hverdagen generelt. Det er veldig synd, sier Eva Ingebrigtsen (17).

Hun er et av Norges største skitalenter, vant 16-årsklassen i Hovedlandsrennet i fjor, som var sist gang det som regnes som NM for de yngre aldersgruppene ble avholdt. Søndag åpnet hun opp om sin spiseforstyrrelse i Dagbladet.

Da hun var på det sykeste, stoppet vektnåla på 43 kilo. Mensen hadde hun ikke på to og et halvt år. Eva er elev ved en av de videregående skolene som har deltatt i Dagbladets spørreundersøkelse.

På spørsmål om hva hun mener om at ca. 30 prosent av de 141 skijentene som er med, har en forstyrret spiseatferd, sier hun:

- Det er veldig høye tall, og det er veldig dumt at det er så mange som ser ut til å slite med det her. For mange går det jo utover hvor gøy det er å holde på, sier hun.

Økt risiko

Forstyrret spiseatferd er ingen diagnose, men betyr at man har en forstyrret måte å tenke og oppføre seg på når det gjelder forholdet til mat, vekt, følelser og egen kropp.

Forstyrret spiseatferd øker faren for spiseforstyrrelse, men betyr ikke at det nødvendigvis utvikles. Likevel - professorene Jorunn Sundgot-Borgen og Monica Torstveit påviste i 2004 at de fleste unge idrettsutøvere som selv rapporterte forstyrret spiseatferd, også hadde en spiseforstyrrelses-diagnose.

SKAL VÆRE GØY: For mange kan tanker om vekt gå ut over hvor gøy det er å holde på med langrenn, understreker 17 år gamle Eva Ingebrigtsen. Selv har hun allltid syntes langrenn er gøy, selv om hun slet med anoreksi. Foto: Hans Arne Vedlog/ Dagbladet.
SKAL VÆRE GØY: For mange kan tanker om vekt gå ut over hvor gøy det er å holde på med langrenn, understreker 17 år gamle Eva Ingebrigtsen. Selv har hun allltid syntes langrenn er gøy, selv om hun slet med anoreksi. Foto: Hans Arne Vedlog/ Dagbladet. Vis mer

Fant bevis

Påstandene om problemer med forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn, har svirret lenge.

Men informasjonen har vært basert på enkelthistorier og gamle tall.

Dagbladet ville gjøre undersøkende journalistikk på feltet. Kunne vi klare å dokumentere påstandene? Gå vitenskapelig til verks i jakten på svar?

Arbeidet med undersøkelsen ble påbegynt for åtte måneder siden.

Dette er noen av punktene undersøkelsen avdekket:

  • 29 prosent (41 personer) av et utvalg på 141 norske skijenter – langrennsløpere og skiskyttere i alderen 16 til 19 år - har forstyrret spiseatferd, og er dermed i faresonen for å utvikle spiseforstyrrelse.

  • Av 100 langrennsjenter, har 30 jenter forstyrret spiseatferd (30 prosent). Det samme tallet for skiskyting er 11 av 41 (27 prosent).

  • Sammenliknet med en tidligere undersøkelse er andelen unge ski-utøvere med forstyrret spiseatferd markant høyere i denne undersøkelsen. I Ingvild Pettersens studie blant norske kvinnelige langrennsutøvere og skiskyttere i alderen 17 til 20 år, fra 2016, var andelen med forstyrret spiseatferd på 18,7 prosent.

  • Blant guttene har 7,5 prosent av utvalget på 159 respondenter forstyrret spiseatferd. Tallet er høyere enn det som tidligere er påvist i sammenliknbare undersøkelser.

201 langrennsløpere og 99 skiskyttere har deltatt i undersøkelsen. Deltakerne er rekruttert fra skigymnaser, toppidrettsgymnaser og videregående skoler med langrennslinjer og skiskytingslinjer.

Totalt er det 21 videregående skoler med spesialisering i langrenn/skiskyting i Norge. 16 av skolene har deltatt i Dagbladets undersøkelse.

- Altfor høyt

- På generelt grunnlag er 29 prosent altfor høyt – og derfor bruker vi store ressurser på å informere, forebygge og bistå i dette her, sier toppidrettssjef Håvard Johnsen i Wang Toppidrett.

Han uttaler seg på vegne av tre Wang-skoler som har skielever i Dagbladets undersøkelse.

- Dette bekrefter at spiseforstyrret atferd er en utfordring for en del idrettsutøvere, og at dette er mer utbredt blant jenter, svarer sportsdirektør Thorleif Gunhildrud på vegne av Norsk Toppidrettsgymnas (NTG).

Ingvild Pettersen er psykolog og har vært tilknyttet Sunn Idrett og Villa Sult (Institutt for spiseforstyrrelser). I 2016 publiserte hun en studie om forekomsten av forstyrret spiseatferd blant kvinnelige junior-langrennsløpere og skiskyttere sammen med Erik Hernæs og Finn Skårderud i det anerkjente tidsskriftet BMJ (British Medical Journal).

Studien viste at 18,7 prosent av ski-jentene hadde forstyrret spiseatferd.

Det endte med oppslag i det amerikanske ski-tidsskriftet Faster Skier: «Urovekkende tall om langrennsløpere og skiskyttere: 1 av 5 norske juniorjenter i Norge med forstyrret spiseatferd», het det.

ALARMERENDE TALL: 29 prosent av skijentene som har svart på Dagbladets undersøkelse, har forstyrret spiseatferd. Video: Vedlog/Storyblocks. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Kraftig økning

Fem år seinere tyder Dagbladets undersøkelse på at tallene er atskillig verre.

Nesten 20 prosent har blitt til nesten 30 prosent med forstyrret spiseatferd blant jentene i langrenn og skiskyting.

- Det er vanskelig å uttale seg om trenden har utviklet seg i idretten de siste åra, da det er så stor variasjon med tanke på studiers design, utvalg og metode, kommenterer Ingvild Pettersen.

Hun fortsetter:

- Jeg tror nok dessverre ikke at vår studie har ført til noe særlig endringer. I praksis blir det gjort for lite for å håndtere denne problematikken,.

Pettersen sier at hun deler bekymringene til kollega og psykiater Finn Skårderud når han uttaler at han er noe pessimistisk på framtidsutsiktene for langrenn og idretten.

PSYKOLOG: Ingvild Pettersen, Ahus.
PSYKOLOG: Ingvild Pettersen, Ahus. Vis mer

- Det er ingen klare indikasjoner på at man fra øverste hold tar problematikken på alvor når tilstrekkelige forebyggende- og helsefremmende tiltak uteblir over tid. Dette til tross for at man over gjentatte år har signalisert og dokumentert at ungdom utøver idretter som kan være forbundet med betydelig helsefare, sier Pettersen.

Hun mener Sunn Idrett gjør en god jobb med begrensede ressurser.

- Men ressursene til en storsatsing har uteblitt. Videre trenger vi et helsevesen med kompetanse i idrettspsykiatri, mener Pettersen.

Dagbladet har spurt langrennssjef Espen Bjervig i Norges Skiforbund om forbundet i dag gjør nok for å forebygge spiseforstyrrelser. Han svarer:

- Vi gjør mye gjennom trenerløypa vår, men det er tydelig at det kan jo aldri bli bra nok. Så lenge du har tilfeller så er det jo aldri godt nok. Vi må sørge for at vi har god informasjon og opplæring til de voksenpersonene som er rundt barn og unge, sier langrennssjef Espen Bjervig.

MANGE SLITER: Dagbladets undersøkelse avdekker at 29 prosent av skijentene har forstyrret spiseatferd. Foto: NTB
MANGE SLITER: Dagbladets undersøkelse avdekker at 29 prosent av skijentene har forstyrret spiseatferd. Foto: NTB Vis mer

- De fleste sliter

En kvinne som gikk ut av et skigymnas for få år siden, forteller følgende:

- Jeg tror at få av dem som driver med enten langrenn eller skiskyting, ikke har en problematisk spiseatferd. Da snakker jeg også for meg selv i den perioden der.

Hun legger til:

- Det gjorde noe med meg og påvirker meg veldig den dag i dag.

Kvinnen ønsker å være anonym, men Dagbladet kjenner identiteten hennes.

Eksperter Dagbladet har snakket med, mener at resultatene i undersøkelsen er urovekkende.

- Når nesten 30 prosent av jentene skårer over grensa for forstyrret spiseatferd, er det altfor mange, sier Therese Fostervold Mathisen.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og leder av Norsk selskap for spiseforstyrrelser. Mathisen er ernæringsfysiolog og har forsket mye på trening og spiseforstyrrelser.

Hun sier det er ekstra urovekkende at andelen er såpass høy, ettersom dette spørreskjemaet ikke er spesielt laget for å fange opp idrettsutøveres utfordringer.

Mathisen mener det er for lite åpenhet rundt utfordringer med spiseforstyrrelser i langrenn.

- Trenere og idrettsleger i Ski-Norge trenger ikke lenger å snakke om at utøveren har et «ernæringsproblem» eller pakke det inn i ord vi nesten ikke har hørt før. Mental helse er skummelt å snakke om, men jeg tenker vi hadde kommet langt hvis idretten hadde anerkjent at dette er et problem, sier hun.

NOK NÅ: - Trenere og idrettsleger i Ski-Norge trenger ikke lenger å snakke om at utøveren har et «ernæringsproblem» eller pakke det inn i ord vi nesten ikke har hørt om før, sier førsteamanuensis Therese F. Mathisen. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet.
NOK NÅ: - Trenere og idrettsleger i Ski-Norge trenger ikke lenger å snakke om at utøveren har et «ernæringsproblem» eller pakke det inn i ord vi nesten ikke har hørt om før, sier førsteamanuensis Therese F. Mathisen. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet. Vis mer

- Trenger behandling

Anna Melin, forsker og dosent ved  Linnéuniversitetet i Sverige, har også sett resultatene fra Dagbladets undersøkelse.

- Tidligere studier har vist at forekomsten av spiseforstyrrelser er høyere hos voksne kvinnelige idrettsutøvere enn hva den er hos unge. Det gjør at de 30 prosentene dere har funnet i denne studien, blir enda mer alarmerende, sier hun.

- Du tror ikke de vokser det av seg, at forstyrret spiseatferd går over?

- Noen gjør, men de fleste behøver støtte og behandling, og får man ikke det, er det risiko for å utvikle en klinisk spiseforstyrrelse.

SLÅR ALARM: Anna Melin, forsker og dosent ved Linnéuniversitetet i Sverige. Foto: Privat
SLÅR ALARM: Anna Melin, forsker og dosent ved Linnéuniversitetet i Sverige. Foto: Privat Vis mer

Studien til Jorunn Sundgot-Borgen fra 2004 peker altså i samme retning: for idrettsungdom som hadde forstyrret spiseatferd, hadde de aller fleste en spiseforstyrrelse.

Sundgot-Borgen, som er professor i ved seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, reagerer i dag på tallene som presenteres i Dagbladets undersøkelse.

- Disse langrennsungdommene er i utgangspunktet slanke, veltrente. De skulle per definisjon ikke være misfornøyd. Andre ser på disse som nå rapporterer at de er misfornøyde med kroppen sin, som en idealgruppe. Men de er ikke fornøyde, sier hun.

Sundgot-Borgen kommer med et dystert resonnement:

- Jeg engster meg for at det reelle tallet kan være høyere enn de 30 prosent dere har funnet, i og med at vi i tidligere studier har vist at utøvere underrapporterer når de svarer på spørreskjema.

PROFESSOR: Jorunn Sundgot-Borgen, professor i fysisk aktivitet og helse, Norges Idrettshøgskole (NIH). Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PROFESSOR: Jorunn Sundgot-Borgen, professor i fysisk aktivitet og helse, Norges Idrettshøgskole (NIH). Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Økende problem

Tidligere studier, blant annet Marianne Martinsens studie fra 2013, bekrefter dette. Martinsen avdekket en betydelig større reell forekomst av spiseforstyrrelser hos idrettsungdom enn hos ikke-aktive. Hun hadde da fulgt opp spørreundersøkelsen sin med kliniske intervjuer.

Denne forskjellen i selvrapportering mellom idrettsungdom og vanlig ungdom, er noe alle eksperter som har sett på og tolket resultatene for Dagbladet, trekker fram.

Spiseforstyrrelser er et stort og trolig økende problem også utenom idretten.

Toppidrettssjef ved Wang, Håvard Johansen, peker også på forstyrret spiseatferd som et samfunnsproblem.

- Et økt kroppsfokus blant ungdom er ikke bare isolert til idrettsungdom og idrettsskoler, men det er en dreining i samfunnet generelt med tanke på hva som er kroppsidealet. Deling av bilder i for eksempel SoMe gjør også at dette er tilgjengelig for alle – uten filter og forklaringer. Dette er, og skal være, et kontinuerlig fokus hos oss. Og sist i år har vi styrket dette med en egen prosjektstilling, skriver han til Dagbladet.

- KAN ALLTID BLI BEDRE: Øystein Andersen, langrennslandslagets lege, svarer på problematikken om spiseforstyrrelser som Dagbladet har lagt fram de siste dagene. Reporter: John Rasmussen. Video: Kristoffer Løkås Vis mer

Ikke overrasket

Monica Klungland Torstveit er professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Hun er ikke veldig overrasket over resultatene av Dagbladets undersøkelse.

- Jeg reiser rundt på toppidrettsgymnas og vet litt om hvordan tilstanden er der ute. Og dette er to idretter hvor vi vet at vekt er en av flere prestasjonsvariabler, sier hun.

Sportsdirektør Thorleif Gunhildrud ved NTG sier skolene hans legger ned store ressurser i å forebygge spiseproblemer.

- Vi gjør mye, men vi kan alltid bli bedre. Vi har bedre verktøy for å forebygge og oppdage forstyrret spiseatferd og kliniske spiseforstyrrelser enn for noen tiår siden. Vi har også bedre muligheter til å hjelpe utøver som rammes av dette. Men vi jobber kontinuerlig med å bli enda flinkere, skriver Gunhildrud.

Forstyrret forhold

Professor Torstveit har selv benyttet verktøyet Dagbladet har brukt i sin undersøkelse i tidligere forskning. Hun påpeker at undersøkelsen ikke er laget spesielt for idrettsungdom. Likevel mener hun at grenseverdiene er satt såpass høyt, at om en skårer over det, så har man en utfordring.

- Da har vedkommende et forstyrret forhold til mat, kropp og vekt. Men det er ikke spiseforstyrrelser, nødvendigvis. En stor andel har en høy grad av kroppsmisnøye og/eller en høy grad av vektfobi, sier hun.

PROFESSOR: Monica Klungland Torstveit, professor i idrettsvitenskap, Universitetet i Agder.
PROFESSOR: Monica Klungland Torstveit, professor i idrettsvitenskap, Universitetet i Agder. Vis mer

- Ikke sånn vi ønsker

Landslagslege Øystein Andersen kommenterer Dagbladets funn på vegne av Norges Skiforbund:

- Tallene er for høye. Forstyrret spiseatferd kan for eksempel handle om at det er deler av kroppen jeg ikke er fornøyd med. At ungdom gjennom ungdomstida, også i langrenn der kroppen er et redskap, kan ha tanker og sammenlikner seg med dem som lykkes, vet vi. Spørsmålet er hvordan vi håndterer det, sier han, og fortsetter:

- Mye av det går på hvilke verktøy vi har i sekken til å løse de problemene vi står overfor. Mye går på skolering, og at vi tør å ta i bruk de verktøyene vi har, og at vi tør å møte de spørsmålene vi får fra ungdommene. Det er kjempeviktig, sier han.

VEKT EN FAKTOR: I utholdenhetsidretter, son skiskyting, er vekt en faktor, sier Morten Aa Djupvik. Foto: Berit Roald / NTB
VEKT EN FAKTOR: I utholdenhetsidretter, son skiskyting, er vekt en faktor, sier Morten Aa Djupvik. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

Generalsekretær Morten Aa Djupvik i Norges Skiskytterforbund, kommenterer resultatene slik:

- Det er ikke sånn en ønsker at det skal være, men vi må også erkjenne at i toppidretten, og utholdenhetsidretten som vi er en del av, så er selvfølgelig vekt en faktor. Det handler om å få et mest mulig normalt forhold til det.

Djupvik mener det er «en god del initiativ som er bra» i skiskyting.

- Jeg sier ikke at det er nok. Når jeg ser de tallene her, så er dette sannsynligvis et arbeid som vi aldri kan gjøre nok av. Det å nå ut med kunnskap og kompetanse, er utrolig viktig.

Verken Andersen eller Djupvik svarer på om de er overrasket over omfanget av forstyrret spiseatferd.

- DYSTERT: - Både som psykolog og tidligere langrennsløper opplever jeg dette som dystre resultater. Dette er ikke det jeg ønsker å forbinde med en idrett jeg er glad i, sier psykolog Ingvild Pettersen som en del av en kommentar til Dagbladets undersøkelse. Foto: REUTERS/Alexandra Winkler
- DYSTERT: - Både som psykolog og tidligere langrennsløper opplever jeg dette som dystre resultater. Dette er ikke det jeg ønsker å forbinde med en idrett jeg er glad i, sier psykolog Ingvild Pettersen som en del av en kommentar til Dagbladets undersøkelse. Foto: REUTERS/Alexandra Winkler Vis mer

Anerkjent verktøy

Spørreundersøkelsen Dagbladet benyttet var, etter råd fra forskere, det anerkjente Eating Disorder Inventory (EDI-3). EDI-3 er et av verdens mest brukte selvrapporteringsverktøy for å kartlegge psykisk helse, ulike spiseforstyrrelser, forstyrret spiseatferd og holdninger til mat, vekt og figur.

Undersøkelsen har 91 spørsmål, delt inn i 12 delskalaer. Skårer elevene over en gitt grense for enten delskalaen vektfobi eller kroppsmisnøye, klassifiseres dette som forstyrret spiseatferd.

Undersøkelsen har vært distribuert via skolene til elevene, men deltakelsen har vært frivillig.

Les mer om undersøkelsen og metoden her:

Etter innsamlingen og bearbeidingen av dataene, var Dagbladet i høst klare til å analysere det omfattende materialet fra undersøkelsen. Analysene ble utført i samarbeid med Psykologisk institutt ved Høyskolen i Innlandet. Dagbladet gjorde også statistiske analyser på egen hånd.

LIVREDDE? Sju av 91 utsagn som deltakerne skulle ta stilling til i EDI-undersøkelsen. Disse utgjør den sentrale skalaen Vektfobi.
LIVREDDE? Sju av 91 utsagn som deltakerne skulle ta stilling til i EDI-undersøkelsen. Disse utgjør den sentrale skalaen Vektfobi. Vis mer

Jorunn Sundgot-Borgen sier at Dagbladets funn på én måte er som fryktet, men på en annen side er hun overrasket:

- Kanskje deltakerne i denne undersøkelsen har turt å være mer ærlig. Når vi som forskere gjør undersøkelse, så er de informert om at forsker kan gå inn og identifisere dem, i og med at vi også gjør kliniske intervjuer og er forpliktet til å ha et tiltak om en rapporterer problemer. Derfor tror jeg at dere har fått funn som vi som forsker, sier hun – og oppsummerer:

- Som gruppe har skiungdommen det bra, men likevel er det flere her som sliter. Jeg tror ikke du kan si det er forebyggende å gå på idrettsgymnas ut fra disse dataene her.

Psykolog Ingvild Pettersen oppsummerer slik:

- Både som psykolog og tidligere langrennsløper opplever jeg dette som dystre resultater. Dette er ikke det jeg ønsker å forbinde med en idrett jeg er glad i.

Arbeidet med denne undersøkelsen er støttet av Fritt Ord.

Resultatene fra guttas besvarelser blir fyldigere presentert i en større sak seinere i denne serien.

KOMMER SNART PÅ DB.no:

I tillegg til de 91 spørsmålene fra EDI-undersøkelsen, stilte Dagbladet utøverne 17 andre spørsmål som er mer langrenns- og idrettsspesifikke.

Eating Disorders Inventory er primært skapt for å kartlegge spiseforstyrrelser blant normalbefolkning og pasienter, og ikke spesielt blant idrettsutøvere. Med tilleggsspørsmålene ville vi gå mer detaljert til verks på hvordan de unge langrennsutøverne og skiskytterne så på vekt og kropp. Undersøkelsen avdekker flere svært oppsiktsvekkende detaljer som du får lese om de kommende dagene.

Og hva om vi i den statistiske analysen koblet svarene fra EDI med svarene på langrenns-spørsmålene? Ville det gi en enda mer nyansert fortelling om tilstanden i norsk langrenn og skiskyting når det kom til kroppspress og tanker om vekt?

Det gjorde det, så definitivt.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer