Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Aldri slutt på flaksen?

På en kveld der det meste gikk galt, holdt det med et par klassetoucher. Noen er heldige nok til det.

ÅGE HAREIDE

avsluttet landslagssesongen med den flaksen som han stort sett har hatt med seg gjennom hele det første året som Norges trener. Såpass fortjener en sjef som har fått humør og glede inn i landslaget.

-  Dette har vært en gledens reise, kommenterte landslagssjefen selv før Norge ble rundspilt av Australia uten å tape.

Etterpå er det fortsatt vrient å se hvordan landslaget vil fortsette ferden mot VM-sluttspillet i 2006.

Men at Hareide har trenertouch til å ende der, er det ingen grunn til å tvile på.

Et lag som ikke taper på en så dårlig dag, kan gjøre det ufattelig bra.

GALT BLIR

litt for lett verre når det norske offensive spillet stokker seg. Det henger sammen med den økte risikoen som Åge Hareide innførte da han ga grønt lys for pasningsspill via sentrale markerte midtbanespillere.

I den elendige førsteomgangen kom det mange slike pasninger, og de stadige bruddene på vei framover gjorde at Norge nesten ikke kom i angrep.

LANDSLAGET HAR

hatt en del slike omganger før, og kommer til å få mange flere om ikke Hareide blir tydeligere på når han ønsker at spillerne skal risikere brudd. Mot et australsk lag som presset høyt, var det bedre muligheter i bakrommet enn mellomrommet, men de ble sjelden brukt. Bare på et par dødballer viste Morten Gamst Pedersen hvor effektivt dette rommet kan angripes når bevegelsen kommer før pasningen.

TYPISK NOK

kom det norske ledermålet på en slik klassisk norsk bevegelse. Magne Hoseths tidlige bevegelse fra dyp midtbaneposisjon til fritt leide var som hentet ut av 90-tallets lærebøker om løp uten ball.

Men samtidig viste scoringen litt av de talentene som kan forrente seg i et spill der eget ballhold prioriteres. Den perfekte touchen på ballen fra Gamst inn i bakrommet er selvsagt et resultat av en spillerutvikling der ballen er kjælt med i timevis hver eneste dag.

Akkurat som frisparket som ga 2- 2 og en urettferdig uavgjort skyldes at Hareide gir plass for de beste ballspillerne på laget.

HAREIDES STØRSTE

utfordring blir å finne balansen mellom lekelysten hos sine yngste spillere og behovet for en strammere ramme for å dekke over en klar svakhet i mannskapet.

Australias 2- 1-scoring viste igjen at det skorter på midtbanespillere med tempo på små avstander.

Dette har vært en hovedinnvending mot den sentrale kombinasjonen fra siste VM-kvalik Martin Andresen/Tommy Svindal Larsen. I denne treningskampen var begge borte, men så visst ikke svakheten:

 Magne Hoseth har hatt en flott sesong, men sliter med eksplosiviteten.

 Thomas Holm, makker før pause, er en god ballvinner for VIF i Tippeligaen. Da både ball og bein gikk fortere, var ikke det godt nok.

Ardian Gashi fikk knapt sjansen etter pausen. Da var det kollektive norske defensive spillet på midtbanen nærmest i oppløsning.

SLIK BLIR

det ikke når VM-kvaliken starter igjen til våren, men spillertypene kan bli verre å finne enn rammer for et mer balansert felles forsvarsspill. Det henger sammen med at norsk defensivt spill i alle aldersgrupper de to siste tiåra har vært synonymt med soneforsvar. Et mer mann-mot-mann-orientert spill på klubbnivå vil på sikt utvikle spiller-typer som er kvikkere på små flater.

Foreløpig må Hareide nøye seg med å velge blant de nær 50 spillerne han har testet i sitt første år som landslagssjef. De har, sine svakheter til tross, vært med på å gi Norge et bra utgangspunkt i VM-kvaliken, samt gjøre landslaget til et svært populært sted å være for våre beste fotballspillere.

Det er heldigvis viktigere enn en dårlig treningskamp mot Australia i november.

IKKE EKSPLOSIV NOK: Magne Hoseth har hatt en flott sesong, men sliter med eksplosiviteten, skriver Dagbladets fotballkommentator.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media